Så ble det strid mellom dem som gjette buskapen til Abram, og dem som gjette buskapen til Lot. Den gangen bodde kanaaneerne og perisittene i landet. Da sa Abram til Lot: «Det kan da ikke være strid mellom meg og deg og mellom mine gjetere og dine! Vi er jo slektninger. Ligger ikke hele landet åpent foran deg? Skill heller lag med meg! Tar du til venstre, drar jeg til høyre. Og tar du til høyre, drar jeg til venstre»
Siden vendte Isak tilbake og gravde opp brønnene som de hadde gravd mens faren, Abraham, levde, og som filistrene hadde tettet igjen etter at Abraham var død. Han ga dem de samme navnene som faren hadde gitt dem. Da slavene til Isak holdt på å grave i dalen, fant de en kilde med rennende vann. Men gjeterne fra Gerar trettet med gjeterne til Isak og sa: «Vannet er vårt!» Han kalte brønnen Esek fordi de trettet med ham. Siden gravde de en annen brønn, men det ble strid om den også, så han kalte den Sitna. Så dro han derfra og gravde enda en brønn. Den ble det ikke noe strid om. Derfor kalte Isak den Rehobot og sa: «Nå har HERREN gitt oss nok rom, så vi kan være fruktbare i landet.»
HERREN skal stride for dere, og dere skal være stille»
HERREN KALLER GIDEON TIL DOMMER. Da kom HERRENS engel og satte seg under eiketreet i Ofra, det som tilhørte Joasj av av Abieser-slekten. Gideon, sønnen til Joasj, holdt på å terske hvete i vinprressen for å berge kornet fra midjanittene. Da viste HERRENS engel seg for ham og sa til ham: «HERREN er med deg , du djerve kriger»… v.24 Så bygde Gideon et alter for HERREN der og kalte det : «HERREN er fred». Den dag i dag står det i Ofra, som tilhører Abieser-slekten. v.30-32 Byens folk sa da til Joasj: «La sønnen din komme ut! Han skal dø! Han har revet ned Baal- alteret og hugget ned Asjera stolpen som stod ved siden av det.» Men Joasj sa til alle som stod omkring ham: Vil dere stride for Baal? Vil dere hjelpe han? Den som strider for han skal dø før morgenen gryr. Dersom han er gud la han stride for seg selv mot den som har revet ned alteret hans. Den dagen fikk Gideon navnet Jerubbaal, for de sa: «La Baal stride mot ham siden han har revet ned alteret hans!»
Foreldrene skjønte ikke at dette kom fra HERREN, og at han søkte en anledning til strid mot filistrene. På denne tiden hersket filistrene over Israel
Mens Saul snakket med presten, økte forvirringen i filisterleiren mer og mer. Saul sa til presten: «Trekk hånden din tilbake!» Saul og all folket samlet seg og dro dit hvor striden sto. Da fikk de se at filisterne hadde vendt sverdene mot hverandre. Det rådde full forvirring…
HERRE, strid mot dem som strider mot meg. Kjemp mot dem som kjemper mot meg! v.19 La ikke mine svikefulle fiender glede seg over meg! De som hater meg uten grunn, skal ikke få sende meg hånlige blikk
Milde svar demper sinne, sårende ord vekker harme. v.18 Den som er sint, volder trette, den som er sen til vrede, får striden til å stilne
Hesten gjøres klar til stridens dag, men det er HERREN som gir seier.
GUDS MAKT OG MENNESKEMAKT. v.4 For så har HERREN sagt til meg: Slik løven og ungløven knurrer over sitt bytte og ikke blir skremt av rop eller dukker seg for ståk når en stor flokk gjetere samler seg mot dem, slik skal HERREN over hærskarene stige ned å stride mot Sions fjell og høyde …
DOMMEN OVER EDOM. v.8 Det er hevnens dag for HERREN, gjengjeldelsens år i striden om Sion…
Jeg sender ild mot muren Gaza, den skal fortære borgene hennes. v.10 Jeg sender ild mot muren Tyros, den skal fortære borgene der. v.14 Jeg setter fyr på muren rundt Rabba, ild skal fortære borgene der under kampropene på stridens dag, i stormen på uværsdagen
DEN SISTE KRIGEN. Se, det kommer en HERRENS dag. Da skal de fordele krigsbyttet de røvet hos deg. Jeg vil samle alle folkeslagene til krig mot Jerusalem. Byen skal inntas, husene plyndres og kvinnene voldtas. Halve byen må gå i eksil, men resten av folket skal ikke utryddes fra byen. HERREN skal dra ut og føre krig mot disse folkeslagene slik han før har ført krig på stridens dag. Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett mot Jerusalem i øst. Oljeberget skal revne i to fra øst til vest, og det skal bli en veldig dal… v.6-8a Den dagen skal det ikke være lys, bare kulde og frost. Det skal være en lang dag – HERREN kjenner den – ikke dag og natt, ved kveldstid skal det være lyst. Den dagen skal det renne levende vann ut fra Jerusalem… v.9 Da skal HERREN være konge over hele jorden. Den dagen skal HERREN være èn og hans navn ett… v.12 Dette er plagen som HERREN lar ramme alle folk hvis de går til krig mot Jerusalem… v.13-14 Den dagen kommer det en stor HERRENS forvirring blant dem, så de griper fatt i hverandre og slåss mann mot mann. Også Juda skal angripe Jerusalem. – Rikdommene fra alle folkeslagene omkring skal bli samlet inn, gull og sølv og klær i store mengder –
JESU MAKT OVER ONDE ÅNDER. Nå kom det til ham en mann som hadde en ond ånd. Han var blind og stum, og Jesus helbredet ham, så han kunne både tale og se. Hele folkemengden var ute av seg av undring og sa: «Kanskje dette er Davidsønnen?» Men da fariseerne hørte det, sa de: «Det kan bare være ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at denne mannen driver de onde åndene ut.» Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir øde, og en by eller hus som kommer i strid med seg selv, kan ikke bli stående…
STRID I MENIGHETEN. 1.10-17 ADVARSEL MOT SPLITTELSE. Jeg formaner dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere må være enige. La det ikke være splittelse blant dere, men stå sammen i syn og tanke …
LØFTET STÅR OVER LOVEN. 3.16 Gud ga løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke «til dine ætter», som om det gjaldt mange, men det blir talt om en, «til din ætt» og det er Kristus. 3.18-25 Hvis arven ble gitt ved loven, er den ikke lenger gitt ved løftet. Men det var ved sitt løfte Gud skjenket arven til Abraham. Hva så med loven? Den ble gitt som et tillegg på grunn av våre lovbrudd, helt til den ætten kom som løftet gjaldt. Loven ble gitt ved engler, gjennom en mellommann. Men noen mellommann trengs ikke der det bare er èn, og Gud er èn. Strider da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, ville vi virkelig vinne rettferdighet ved loven. Men Skriften har lagt alt under synden, for at de som tror på Jesus Kristus, ved sin tro kan få det som var lovet. Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. 3.29 Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
LIVET I ÅNDEN. Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. For kjøttets begjær står Ånden imot, og Åndens begjær står imot kjøttet. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke kan gjøre det dere vil. v.22-26 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven. De som hører Kristus til, har korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og begjær. Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i ånden. La oss ikke drevet av tom ærgjerrighet så vi utfordrer og misunner hverandre.
Men vi vet at loven er god når vi bruker den rett, og forstår at loven ikke er bestemt for den rettferdige, men for lovbrytere og ulydige, ugudelige og syndere, spottere og gudsfornektere, dem som driver hor, menn som ligger med menn, dem som driver med menneskehandel, løgnere og dem som sverger falskt, og alt annet som strider mot den sunne lære
TJENESTE OG LIDELSE. v.3 Bær du også lidelsene som en god stridsmann for Kristus Jesus!
FASTHET MOT VRANGLÆREN. Dette skal du minne om, og for Guds ansikt skal du pålegge dem å unngå ordkrig. Det tjener ikke til noe og virker ødeleggende på dem som hører på… v.16-17 Vend ryggen til det ugudelige og tomme snakket. For de som taler slik, går bare lenger og lenger i ugudelighet, og deres ord vil spre seg som koldbrann… v.23-26 Men tåpelige diskusjoner som ingen lærer noe av, skal du avvise, for de vet at de skaper strid. En Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, dyktig til å undervise, villig til å tåle ondt, så han ydmyket viser til rette dem som sier imot. For kanskje Gud en gang vil gi dem å vende om, så de lærer sannheten å kjenne. Da kan de våkne av rusen og komme seg ut av djevelens snare, hvor de holdes fanget så de gjør hans vilje.
Hvor kommer all striden og spliden hos dere fra? Er det ikke fra lystene som fører krig i lemmene deres?