JOSEF OG BRØDRENE HANS. v.34-36 Så flerret Jakob klærne sine, bandt sekkestrie om hoftene og sørget over sønnen sin i lange tider. Alle sønnene og døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. «I sorg skal jeg gå ned til min sønn i dødsriket», sa han. Og faren gråt over sønnen sin. Men midjanittene solgte Josef i Egypt, til Potifar, som var hoffmann hos farao og sjef for livvakten.
JOSEF TILGIR BRØDRENE SINE. Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: «Bare nå ikke Josef legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!» v.18-19 Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham og sa: «Se, vi er dine tjenere.» Da sa Josef til dem: «Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk, slik vi ser det i dag. Så vær ikke redde! Jeg skal sørge for dere og barna deres.» Slik trøstet han dem og talte til hjertet deres.
JOB OG DE TRE VENNENE. Da Jobs tre venner fikk høre om alt det vonde som hadde rammet ham, kom de til ham, hver fra sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Naama. De møttes for å sørge med ham og for å trøste ham. Mens de ennå var et stykke borte, fikk de øye på ham: men de kjente ham ikke igjen. De brast i gråt, flerret kappene sine og kastet støv over hodet. Så satt de hos ham på jorden i sju dager og sju netter. Ingen sa et ord til ham, for de så at hans smerte var stor
HERREN er min hyrde, jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, og leder meg til vann der jeg finner hvile. Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Om jeg skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg…
Om jeg må si: «Foten min er ustø», så holder din godhet meg oppe, HERRE. Når mitt indre er fullt av urolige tanker, har min sjel glede av din trøst
Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv
URETT OG FORGJEVES SLIT. Igjen så jeg alle de undertrykte, de som lider urett under solen. Se, de undertrykte gråt, og det var ingen som trøstet. Undertrykkernes hånd slo dem, og det var ingen som trøstet…
TAKKESALME. Den dagen skal du si: Jeg takker deg, HERRE! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg…
De skal ikke sulte og ikke tørste, hete og sol skal ikke ramme dem. For han som er barmhjertig, skal føre dem og lede dem til kilder med vann. Jeg gjør alle mine fjell til vei, veiene mine skal bygges høyere. Se, fra det fjerne kommer de, noen fra nord og fra vest og andre fra Sinim-landet. Juble, du himmel, og gled deg, du jord, bryt ut i jubel, dere fjell! For HERREN trøster sitt folk og er barmhjertig mot sine hjelpeløse.
HERREN trøster Sion, trøster alle ruinene hennes. Han gjør ørkenen hennes lik Eden, ødemarken lik HERRENS hage. Jubel og glede skal være i henne, takkoffer med sang og spill
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du som frykter mennesker som må dø, menneskebarn som visner lik gress? Du har glemt HERREN, som skapte deg, han som spente ut himmelen og grunnla jorden. Alltid, hele dagen frykter du for undertrykkerens vrede når han prøver å ødelegge deg. Hvor er undertrykkerens vrede? Snart skal den som er i lenker, bli løst, han skal ikke dø og gå i graven, og ikke skal han mangle brød
Du hjelpeløse og forblåste som ikke finner trøst! Se, jeg legger en grunnvoll for deg av edelstener og bygger grunnmuren din med safir. Murtindene gjør jeg av rubiner, portene dine av krystaller og hele ringmuren av kostbare steiner… v.17a Hvert våpen som er smidd mot deg, skal mislykkes…
DEN SOM ER KNUST OG NEDBØYD I ÅNDEN. v.18-19 Jeg så hvilke veier han gikk. Nå vil jeg helbrede ham og lede ham og gi han trøst. Hos de sørgende skaper jeg ny frukt på leppene: Fred, fred til den som er nær, og til den som er langt borte, sier HERREN. Jeg vil helbrede ham
De kommer med gråt, jeg leder dem med trøst. Jeg fører dem til rennende bekker, på jevn vei der de ikke snubler. For jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte sønn
Hva skal jeg si til deg, hva ligner du, datter Jerusalem? Hva skal jeg ligne deg med, datter Sion, for å trøste deg, unge jente? Skaden din er stor som havet, hvem kan helbrede deg?
Rop ut enda en gang: Så sier HERREN over hærskarene: Enda en gang skal byene mine flyte over av det som godt er, enda en gang skal HERREN trøste Sion, velge ut Jerusalem enda en gang.
TOMME ORD OG FALSKE SYNER. v.2 For terafene har talt tomme ord, spåmennene har hatt falske syner og fortalt innholdsløse drømmer. Trøsten de ga, var ingenting verdt. Derfor måtte de drive omkring som sauer og lide nød for de var uten gjeter.
Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.»
Han skal ikke knuse et knekket siv og ikke slukke en rykende veke før han har ført retten fram til seier
LIGNELSEN OM DEN RIKE MANN OG LASARUS. v.24-26 Far Abraham, ropte han, ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. Men Abraham svarte: «Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss`…
Josef, en levitt fra Kypros, ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr trøstens sønn. Han solgte en åker han eide, kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.
Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir. Må tålmodighetens og trøstens Gud hjelpe dere alle til å vise enighet, etter Jesu Kristi vilje
TAKK TIL GUD SOM TRØSTER. Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst! Han trøster oss i all vår nød, så vi kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud. For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst. Lider vi nød, er det for at dere skal få trøst og frelse. Blir vi trøstet, er det for at dere skal få den trøst som gjør at dere holder ut de samme lidelser som vi må tåle. Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik dere har del i lidelsen, har dere også del i trøsten
Vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, som har elsket oss og i sin nåde gitt oss en evig trøst og et rikt håp, må han gi deres hjerte mot og styrke til alt godt, i ord og gjerning!
FULLFØR LØPET. v.2-3 Forkynn ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning! For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret
GUDS LØFTE STÅR FAST. v.13-20 Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. Mennesket sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.
EN NY HIMMEL OG EN NY JORD. v.3-5 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord»