Velg en side

4. Mos. 16. 1-40

OPPRØR MOT MOSES BLIR STRAFFET.  v.3-5 Nå samlet de seg mot Moses og Aron og sa til dem: «Nå går dere for langt! Hele menigheten, alle sammen, er hellige, og HERREN er midt iblant dem. Hvorfor vil dere da sette dere over Guds forsamling?» Da Moses hørte dette, kastet han seg ned på ansiktet. Så sa han til Korah og hele menigheten hans: «I morgen vil HERREN gi til kjenne hvem som er hellig og tilhører ham. Den som HERREN velger ut, får komme nær til ham…  v.15 Da flammet vreden opp i Moses. Han sa til HERREN: «Ta ikke imot offergavene deres! Ikke så mye som et esel har jeg tatt fra dem, og ingen av dem har jeg gjort noe ondt»…

5. Mos. 21. 18-21

Det kan hende at en mann har en trassig og opprørsk sønn som ikke vil høre på sin far og mor og ikke adlyder dem, selv om de straffer ham. Da skal faren og moren ta ham og føre ham til de eldste i byen, tilbyporten, og si til de eldste i byen: «Denne sønnen vår er trassig og opprørsk og vil ikke høre på det vi sier. Han er en fråtser og dranker!» Da skal alle mennene i byen steine han i hjel. Du skal utrydde det onde hos deg. Hele Israel skal høre om det og gripes av frykt

2. Sam. 20. 1-22

SJEBA GJØR OPPRØR.  v.16-22 Da var det en klok kvinne som ropte innenfra byen: Hør her! Hør her! Be Joab komme nærmere, så jeg kan få snakke med ham.» Han gikk da bort til henne og kvinnen spurte: «Er du Joab? «Ja», svarte han. Hun sa til ham: «Hør på det tjenestekvinnen din har å si:» «Ja, jeg hører», svarte han. Da sa kvinnen: «I gamle dager pleide folk å si: Gå og spør deg for i Abel – og så var saken avgjort. Jeg er blant de trofaste og fredsommelige i Israel. Men du prøver å ødelegge en by som er en mor i Israel. Hvorfor vil du ødelegge HERRENS eiendom?» Joab svarte: «Nei, langt i fra! Jeg vil slett ikke ødelegge eller herje. Det forholder seg slik at en mann fra Eraim-fjellene som heter Sjeba og er sønn av Bikri, har løftet hånden mot kong David. La meg bare få tak i ham, så skal jeg dra bort fra byen. Da sa kvinnen til Joab: «Du skal få se at hodet hans blir kastet til deg over muren.» Så gikk kvinnen til folket i byen med sitt kloke råd. De hogg hodet av Sjeba, sønn av Bikri, og kastet det ut til Joab. Da blåste han i hornet, og hæren løste seg opp og dro hjem, hver til sitt. Joab dro tilbake til Jerusalem, til kongen.

2. Kong. 1. 1-4

Moab gjorde opprør mot Israel etter Ahabs død. Ahasja falt ut gjennom gittervinduet i sin loftssal i Samaria og ble hardt skadet. Da sendte han bud av sted og sa: «Gå og spør Baal-Sebub, guden i Ekron, om jeg vil overleve denne skaden.» Men HERRENS engel sa til Elia fra Tisjbe: «Stå opp og gå i møte med sendebudene fra kongen i Samaria og si til dem: Er det ingen Gud i Israel siden dere går for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor sier HERREN: Du skal ikke stå opp fra den sengen du har lagt deg i. Du skal dø.» Så gikk Elia

Neh. 13. 7-11

Da jeg kom til Jerusalem, ble jeg klar over det onde som Eljasjib hadde gjort da han laget et rom for Tobia i forgårdene til Guds hus. Jeg ble svært opprørt og kastet alle eiendelene til Tobia ut av rommet. Så sa jeg at de skulle rense rommet, og jeg førte tilbake utstyret fra Guds hus, grødeofferet og røkelsen. Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det de skulle ha, og at de derfor hadde dratt tilbake, hver til sine marker, både de og sangerne som skulle gjøre tjeneste. Jeg irettesatte stormennene og spurte: «Hvorfor har Guds hus blitt forlatt?» Jeg samlet levittene og satte dem inn igjen i stillingene sine

Salme 78.

En læresamle av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lov, vend øret til ordene fra min munn!…  v.6-8 så neste slektsledd, de barn som siden ble født, skulle lære loven å kjenne. De skulle stå fram og kunngjøre den for sine barn, så de kunne sette sin lit til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud. De skulle ikke bli som sine fedre, en slekt som var trassig og opprørsk, en slekt som ikke gjorde hjertet fast og ikke var trofast mot Gud i sin ånd

Jer. 3. 6-13

DE TROLØSE SØSTRENE.  v.11-13 HERREN sa til meg: Den frafalne Israel er mer rettferdig enn den troløse Juda. Gå og rop ut disse ordene mot nord: Vend tilbake du frafalne Israel! sier HERREN. Jeg er ikke lenger sint på dere, for jeg er trofast, sier HERREN. Jeg er ikke vred til evig tid. Bare innse din skyld. For du har gjort opprør mot HERREN din Gud. Du bød deg fram for fremmede under hvert frodig tre. Du hørte ikke på min røst, sier HERREN.

Apg. 4. 1-22

PETER OG JOHANNES FOR RÅDET.  Mens de ennå talte til folket, ble de overrasket av prestene, sjefen for tempelvakten og saddukeerne, som var opprørt over at de underviste folket og forkynte oppstandelsen fra de døde ved Jesus. De pågrep dem og satte dem i fengsel til dagen etter, for det var allerede blitt sent. Men mange av de som hadde hørt budskapet, kom til tro, og tallet på menn var nå omkring fem tusen.  v.19-20 Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Ham. Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt»

Apg. 19. 23-40

OPPTØYENE I EFESOS.  v.23-28 På den tiden oppsto det alvorlige uroligheter på grunn av Veien. En sølvsmed ved navn Demetrios laget Artemis-templer i sølv og skaffet håndverkerne gode inntekter. Han kalte sammen disse og de arbeiderne som drev med lignede ting, og sa: «Godtfolk! Dere vet at vår velstand kommer fra dette arbeidet. Men nå ser og hører dere selv at ikke bare her i Efesos, men nesten over hele Asia har denne Paulus overalt villedet stor folkemasser når han sier at guder som er laget med menneskehender, ikke er guder. Det er fare for at yrket vårt får dårlig ord på seg. Verre er det at tempelet til vår store gudinne Artemis kan bli regnet som lite og ingenting, og hun som hele Asia og hele verden dyrker, kan miste sin høye rang og verdighet.» De ble rasende da de hørte dette, og satte i å rope: «Stor er efesernes Artemis!»…

1. Joh. 3. 4-17

HVEM ER GUDS BARN?  v.4-11 Hver den som gjør synd, gjør opprør mot loven, ja, synd er opprør mot loven. Og dere vet at han åpenbarte seg for å bære bort våre synder, og i ham finnes det ingen synd. Den som blir værende i ham, synder ikke. Den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham. Mine barn, la dere ikke føre vill! Den som gjør det som er rett, er rettferdig, slik Kristus er rettferdig. Den som gjør synd, er av djevelen, for djevelen har syndet fra begynnelsen av. Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg. Den som er født av Gud, gjør ikke synd. For det Gud har sådd, blir i ham. Han kan ikke synde, for han er født av Gud. Slik viser det seg hvem som er Guds barn, og hvem som er djevelens barn: Den som ikke gjør det som er rett, og ikke elsker sin bror, er ikke av Gud. For dette er det budskap dere har hørte fra begynnelsen av: Vi skal elske hverandre…  v.13-17 Bli ikke forundret om verden hater dere, søsken. Vi vet jo at vi er gått over fra døden til livet, for vi elsker våre søsken. Den som ikke elsker, blir værende i døden. Den som hater sin bror er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv i seg. Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken. Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?