1. Mos. 1. 2
Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet
Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet
HERREN sa: «Min ånd skal ikke alltid bli værende i menneskene, for de er av kjøtt og blod. Deres levetid skal være i 120 år.»
JOSEF STYRER LANDET. v.38 Og farao sa til tjenerne sine: «Finnes det en mann som denne, en som har Guds ånd i seg?»
JEFTAS SEIER OVER AMMONITTENE. v.29 Da kom HERRENS ånd over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse. Han dro helt ut til Mispa i Gilead, og derfra dro han ut mot ammonittene…
Da tok Samuel hornet med olje og salvet ham midt blant brødrene hans. Fra den dagen kom HERRENS ånd over David og var med ham siden. Så brøt Samuel opp og dro tilbake til Rama. HERRENS ånd forlot Saul, og en ond ånd fra HERREN skremte ham. Da sa Sauls menn til ham: «Vi ser at en ond ånd fra Gud skremmer deg. Si bare fra, herre, så skal dine tjenere som står her foran deg, lete fram en mann som kan spille på harpe. Når en ond ånd fra Gud kommer over deg, skal han spille på harpen. Det vil gi deg lindring»
Da David hadde flyktet og var kommet seg unna, dro han til Samuel i Rama og fortalte han alt det Saul hadde gjort mot ham. Så gikk han og Samuel til Nevajot og slo seg til der. Da Saul fikk vite at David var I Nevajot ved Rama, sendte han noen menn dit for å hente ham. Men da de fikk se profetflokken, som var i profetisk henrykkelse, og Samuel, som sto foran dem, kom Guds ånd over Sauls utsendinger, og de ble grepet av profetisk henrykkelse, de også… v.23 Så gikk han (Saul) dit, til Nevajot ved Rama. Men Guds ånd kom over ham også, og han gikk i profetisk henrykkelse hele veien til Nevajot ved Rama…
Guds Ånd kom over Asarja, sønn av Oded. Han trådte fram for Asa og sa til ham: «Hør på meg, Asa og hele Juda og Benjamin! HERREN er med dere hvis dere er med ham. Søker dere ham, lar han seg finne; men forlater dere ham, vil han forlate dere
KONGENS FRAFALL OG STRAFF. v.20 Da kom Guds ånd over Sakarja, sønn av presten Jojada. Han trådte fram for folket og sa til dem: «Så sier Gud: Hvorfor bryter dere HERRENS bud? Dere kommer ikke til å lykkes. Dere har forlatt HERREN, derfor forlater han dere»
FOLKET BEKJENNER SIN SYND. v.20 Du ga dem din gode Ånd for at de skulle få visdom. Du nektet dem ikke manna til mat og ga dem vann mot tørsten
Jeg vil ikke lenger skjule mitt ansikt for dem, for jeg øser ut min Ånd over Israels hus, sier HERREN GUD.
Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, ja den er nå, da de sanne tilbederne skal tilbe Far i Ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet»
Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av
ÅNDEN GITT PÅ PINSEDAGEN. v.4 Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne. PETER TALER PÅ PINSEDAGEN. v.17-18 I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer. Selv over mine slaver og slavinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk
LIVET I ÅNDEN. Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud… v.4-6 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil. De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men den som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til. For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred. v.13-17 For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve. Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått den Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba Far!» Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn. Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham.
GUDS MYSTERIUM ER ÅPENBART. v.3-16 Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere. Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro ikke skulle bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft. Likevel forkynner vi en visdom for dem som er modne. Men det er ikke en visdom som tilhører denne verden og denne vedens herskere, de som går til grunne. Nei, vi forkynner et mysterium, Guds skjulte visdom. Før tidens begynnelse hadde Gud bestemt at den skulle føre oss fram til herligheten. Denne visdommen har ingen av verdens herskere kjent. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre. Men det står skrevet: Det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det som Gud har lagt ferdig for dem som elsker ham, det har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. Hvem andre enn menneskers egen ånd vet hva som bor i menneske? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. Om dette taler vi med ord som Ånden har lært oss, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss. Det åndelige tolker vi med ord som hører Ånden til. Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot ord som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis. Men det mennesket som har Ånden, kan dømme alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen. For hvem kjente Herrens sinn så han kan gi ham råd? Men vi har Kristi sinn!
Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. Om dette taler vi med ord som Ånden har lært oss, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss. Det åndelige tolker vi med ord som hører Ånden til. Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot ord som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis. Men det mennesket som har Ånden, kan dømme alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen. For hvem kjente Herrens sinn så han kan gi ham råd? Men vi har Kristi sinn!
Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? Dersom noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dette tempelet er dere
Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den Hellige Ånd
PRØV ÅNDENE. Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden. På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden. De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem. Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden. De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem. Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd. v.13 At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd
TILBEDELSE I HIMMELEN. v.2-6 I det samme kom Ånden over meg. Og se, i himmelen sto det en trone, og det satt en på tronen. Han som satt der, så ut som jaspis og karneol, og tronen var omgitt av en regnbue den var som smaragd. Omkring tronen så jeg tjuefire andre troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær, med seierskranser av gull på hodet. Fra tronen gikk det ut et lyn og drønn og tordenbrak, og foran den flammet sju fakler, det er Guds sju ånder. Framfor tronen var det som et glasshav, lik krystall