Velg en side

1. Sam. 29.

AKISJ SENDER DAVID HJEM.  v.6 Akisj kalte da David til seg og sa til ham: «Så sant HERREN lever, du er en ærlig mann. Jeg ser gjerne ar du går inn og ut hos meg i leiren, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg og til nå. Men høvdingene har ikke tillit til deg…

Salme 40. 2-4

Jeg ventet og håpet på HERREN. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop. Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og gjorde skrittene faste. Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte og sette sin lit til HERREN

Salme 78.

En læresamle av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lov, vend øret til ordene fra min munn!…  v.6-8 så neste slektsledd, de barn som siden ble født, skulle lære loven å kjenne. De skulle stå fram og kunngjøre den for sine barn, så de kunne sette sin lit til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud. De skulle ikke bli som sine fedre, en slekt som var trassig og opprørsk, en slekt som ikke gjorde hjertet fast og ikke var trofast mot Gud i sin ånd

Salme 84. 12-13

For HERREN Gud er sol og skjold, HERREN gir nåde og ære. Han holder ikke tilbake det gode for dem som er hel i sin ferd. HERRE Sebaot, salig er den som setter sin lit til deg.

Salme 91. 1-2

Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige, han sier til HERREN: «Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!»…

Salme 125. 1-2

Den som setter sin lit til HERREN, er som Sion – fjellet; det skal aldri rokkes, men stå til evig tid. Fjell omgir Jerusalem, HERREN omgir sitt folk fra nå og til evig tid

Dan. 9. 17-18

Hør nå vår Gud! Din tjener ber og roper om nåde. La ditt ansikt lyse over den ødelagte helligdommen, HERRE for din egen skyld. Min Gud, vend øret ditt og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi kommer fram for ditt ansikt med våre rop om nåde, det er i tillit til din store barmhjertighet…

Apg. 14. 3, 9-10

Likevel ble de (Paulus med følge) der (Ikonium) en tid og forkynte med frimodig tillit til Herren, som selv vitnet for sitt nådeord ved de tegn og under han lot skje ved deres hender.  v.9-10 Denne mannen hørte på da Paulus talte. Paulus så ham rett inn i øyene, og da han skjønte at han hadde tro så han kunne bli helbredet, ropte han: «Reis deg opp og stå på føttene!»  Da sprang han opp og gikk omkring

1.Kor. 6. 2-4

Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Men når dere skal dømme verden, hvorfor duger dere ikke da til å dømme i små saker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Kan dere da ikke dømme i jordiske saker? Og når dere har slike saker, hvorfor setter dere til dommere folk som ikke har tillit i menigheten?

1. Joh. 5. 13-17, 18

BØNN OG FORBØNN.  v.14-17 Og dette er vår frimodige tillit til ham: at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt han om. Dersom noen ser sin bror begå en synd som ikke fører til død, da skal han be for ham og slik gi ham liv – så sant han ikke er av dem som synder til døden. Det finnes synd som fører til død, men jeg taler ikke om bønn for den. All urett er synd, men ikke all synd fører til død.  v.18 Vi vet at hver den som er født av Gud, ikke synder. For han som er født av Gud, bevarer ham, så den onde ikke kan røre ham