Velg en side

1. Mos. 2.4-3.24

MENNESKET I EDENS HAGE.  2.8-9 HERREN Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. Og HERREN Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.  2.15-17 Så tok HERREN Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. Og HERREN Gud ga mennesket dette budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen skal du dø.»…  2.25-3.1 Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre. Slangen var listigere enn alle ville dyr som HERREN hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke kan spise av noe tre i hagen?…  3.6-7 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet – et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste. Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet.  3.13-14 HERREN Gud spurte kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen narret meg, og jeg spiste.» Da sa HERREN Gud til slangen: «Forbannet er du, utstøtt fra alt fe og ville dyr fordi du gjorde dette. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager.  3.22 HERREN Gud sa: «Se! Mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare de nå ikke strekker hånden ut og tar av livets tre, så det spiser og lever evig!»  3.24 Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svinges uten stans. De skulle vokte veien til livets tre.

1. Kong. 8. 1-11

PAKTKISTA BLIR SATT PÅ PLASS.  Så samlet Salomo Israels eldste og alle stammehøvdingene, overhodene for familiene, hos seg i Jerusalem. De skulle føre HERRENS paktkiste opp fra Davidsbyen, det er Sion.  v.3-4 Da alle Israels eldste var kommet, løftet prestene kisten, og de førte HERRENS paktkiste opp sammen med telthelligdommen og alle de hellige kar som var i teltet. Det var prestene og levittene som bar dem.  v.6 Så brakte prestene HERRENS paktkiste til den plassen den skulle ha, i det innerste tempelrommet, i det aller helligste, under kjerubenes vinger.  v.9-11 I kisten fantes det ikke noe annet enn de to steintavlene som Moses hadde lagt ned der ved Horeb, den gang HERREN sluttet pakt med israelittene da de dro ut av Egypt. Da prestene gikk ut av helligdommen, fylte skyen HERRENS hus. Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen; for HERRENS herlighet fylte tempelet.

2. Kong. 19.

HERREN BERGER JERUSALEM.  v.4 Kanskje HERREN din Gud har hørt alle de ordene kommandanten har talt, han som er sendt av sin herre, assyrerkongen, for å håne den levende Gud. Kanskje HERREN din Gud vil straffe ham for de ordene han har hørt. Send nå opp en bønn for den rest som ennå er igjen!»  v.15-16 Hiskia ba til HERREN og sa: «HERRE, Israels Gud, du som troner over kjerubene. Du alene er Gud over alle kongeriker på jorden, du har skapt himmelen og jorden. HERRE, vend øret til og hør! HERRE, lukk øynene opp og se! Hør de ordene som Sanherib har sendt for å håne den levende Gud…  v.19 Men nå, HERRE, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle riker på jorden kan forstå at du alene, HERRE, er Gud.»  v.35 Den natten gikk HERRENS engel ut og slo i hjel et hundre og åttifemtusen mann i assyrernes leir

Esek. 10. 2

Han sa til mannen i linklær: «Gå inn mellom hjulene under kjerubene. Fyll nevene med glør fra ilden mellom kjerubene og stør dem ut over byen!»…

Esek. 10. 4

Da løftet HERRENS herlighet seg opp fra kjerubene og flyttet seg til terskelen i tempelporten. Skyen fylte huset, og forgården ble fylt av stråleglansen fra HERRENS herlighet

Esek. 10. 17

Når kjerubene stanset, stanset også hjulene, og når kjerubene løftet seg, løftet hjulene seg sammen med dem. For skapningens ånd var i hjulene