Velg en side

1. Sam. 17.

DAVID OG GOLIAT.  v.23-25 Mens han snakket med dem, trådte tvekjemperen, filisteren Goliat fra Gat, fram fra filisternes rekker. Han ropte de samme ordene som tidligere, og nå hørte også David det. Alle israelittene fryktet for Goliat straks de fikk se ham. De var svært redde. Og de sa seg imellom: «Ser dere den mannen som kommer for å håne Israel. Den som feller ham, vil kongen gi stor rikdom og sin datter med, og hans slekt skal være fritatt for skatt i Israel»…  v.45-46 David svarte: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og sabel, men jeg kommer mot deg i navnet til HERREN over hærskarene, han som er Gud for Israels hær, han som du har hånt. I dag vil HERREN gi deg i min hånd…

2. Kong. 19.

HERREN BERGER JERUSALEM.  v.4 Kanskje HERREN din Gud har hørt alle de ordene kommandanten har talt, han som er sendt av sin herre, assyrerkongen, for å håne den levende Gud. Kanskje HERREN din Gud vil straffe ham for de ordene han har hørt. Send nå opp en bønn for den rest som ennå er igjen!»  v.15-16 Hiskia ba til HERREN og sa: «HERRE, Israels Gud, du som troner over kjerubene. Du alene er Gud over alle kongeriker på jorden, du har skapt himmelen og jorden. HERRE, vend øret til og hør! HERRE, lukk øynene opp og se! Hør de ordene som Sanherib har sendt for å håne den levende Gud…  v.19 Men nå, HERRE, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle riker på jorden kan forstå at du alene, HERRE, er Gud.»  v.35 Den natten gikk HERRENS engel ut og slo i hjel et hundre og åttifemtusen mann i assyrernes leir

2. Krøn. 32. 1-23

KONG SANHERIB ANGRIPER JUDA.  v.10 «Så sier Sanherib, kongen av Assur: Hva er det dere stoler på, siden dere blir værende i Jerusalem under beleiringen? Hiskia villeder dere, og han vil la dere dø av sult og tørst når han sier: `HERREN vår Gud skal redde oss fra assyrerkongens hånd.`  v.17 Sanhrib skrev også brev for å håne HERREN, Israels Gud, og han spottet han slik: «Like lite som folkeslagenes guder rundt om i landene har reddet sine folk fra min hånd, like lite skal guden til Hiskia kunne redde sitt folk.  v.20 Kong Hiskia og profeten Jesaja, sønn av Amos, ba og ropte til himmelen…  v.22-23 Slik frelste HERREN Hiskia og dem som bodde i Jerusalem, fra Sanherib av Assur og fra alle andre fiender, og han ga dem ro på alle kanter. Det var mange som kom til Jerusalem med gaver til HERREN og med verdifulle ting til Juda kongen Hiskia. Han ble høyt ansett blant alle folkeslag etter dette.

Jes. 36.-37.

SANHERIBS HÆRFERD MOT JUDA.  36.13-15 Og kommandanten ble stående og rope med høy stemme på judeisk: Hør hva storkongen, kongen av Assur, sier! Så sier kongen: La ikke Hiskia lure dere! For han er ikke i stand til å berge dere. La ikke Hiskia få dere til å stole på HERREN når han sier: «HERREN vil sikkert berge oss; denne byen skal ikke overgis i assyrerkongens hender.»  37. HERREN BERGER JERUSALEM.  37.20 Men du, HERRE, vår Gud, frels oss nå fra hans hånd, så alle riker på jorden kan forstå at du alene er HERREN

Jes. 51. 1-8

GUDS FRELSE SKAL VARE EVIG.  v.6-7 Løft øynene mot himmelen og se på jorden her nede! Himmelen løser seg opp som røyk, jorden skal slites ut som et klesplagg, og de som bor der, skal dø som lus. Men min frelse skal vare til evig tid, min rettferd skal aldri knuses. Hør på meg, dere som kjenner rettferd, du folk som har min lov i hjertet! Vær ikke redd når menneskene spotter, mist ikke motet når de håner!

Dan. 3. 28-30

Da sa Nebukadnesar: «Velsignet er Sjadraks, Mesjaks og Abed- Negos Gud, som har sendt sin engel og berget sine tjenere. De satte sin lit til ham og trosset kongens befaling. De våget livet for å slippe å dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen. Nå gir jeg dette påbudet: Om det i alle folk og nasjoner og tungemål finnes noen som håner Sjadraks, Mesjaks og Abed- Negos Gud, skal han hugges i biter, og huset hans skal legges i grus. For det finnes ingen annen gud som kan redde på dennne måten.» Og kongen ga Sjadrak, Mesjak, og Abed-Nego høye stilleinger i povinsen Babel.

Matt. 27. 27-31, 37-39, 41

SOLDATENE SPOTTER JESUS.  v.28 De kledde av ham og hengte en skarlagenrød soldatkappe på ham, flettet en krone av torner og satte dem på hodet hans og ga ham en stokk i høyre hånd. De falt på kne foran ham, hånte ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!» Og de spyttet på ham, tok stokken og slo ham i hodet. Da de hadde hånt ham, tok de av ham kappen og kledde ham i hans egne klær.  v.37-39 Over hodet hans hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.» Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre og en på venstre side. De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham…  v.41 På samme måte hånte også øversteprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste…

Luk. 16. 14-15

Alt dette hørte fariseerne, og pengekjære som de var, hånte de Jesus. Da sa han til dem: «Dere vil gjerne fremstå som rettferdige i menneskers øyne, men Gud kjenner hjertene deres. Det som mennesker setter høyt, er avskyelig i Guds øyne

Luk. 23. 1-7, 36-38

JESUS FOR PILATUS.  v.3 Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Du sier det», svarte Jesus.  v.36-38 Også soldatene hånte ham. De kom og rakte vineddik opp til ham og sa: «Er du jødenes konge, så frels deg selv!» For det var satt en innskrift over ham: «Dette er jødenes konge»

Apg. 13. 13-52

PAULUS TALER I ANTIOKIA VED PISIDIA.  v.15 Etter tekstlesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud ned til dem: «Brødre, har dere et ord til oppbyggelse for folket, så tal!»…  v.38-39 Og nå skal dere vite, brødre at ved ham blir tilgivelse for syndene forkynt dere. Det Moseloven ikke kunne frikjenne dere for, det skal enhver som tror, bli frikjent for på grunn av ham…  v.44-49 Neste sabbat strømmet nesten hele byen til for å høre Herrens ord. Da jødene så folkemengden, ble de brennende harme, og med hånlige ord motsa de det Paulus forkynte. Paulus og Barnabas sa da rett ut: «Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men siden dere avviser det og selv ikke finner dere verdige til det evige livet, så går vi til hedningene. For dette er Herrens befaling til oss: Jeg har satt deg til et lys for folkeslag, for at du skal bringe frelse helt til jordens ende.» Da hedningene hørte dette, gledet de seg og lovpriste Herrens ord, og alle som var bestemt til evig liv, kom til tro. Herrens ord ble spredt over hele området…

2. Pet. 3. 3-4

Først og fremst må dere vite at det i de siste dager skal komme folk som farer med spott og følger sine egne lyster. Hånlig sier de: «Hva med løftet om hans gjenkomst? Fedrene våre er døde, men alt er som det har vært fra skapelsen av»

Åp. 13.

DRAGEN OG DE TO DYRENE.  Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde ti horn og sju hoder og ti kroner på hornene, og på hodene sto det navn som var en spott mot Gud…   v.5-6 Dyret fikk en munn som talte store og spottende ord, og det fikk makt til å holde på i 42 måneder. Det åpnet munnen for å spotte Gud og begynte å håne hans navn og hans bolig og dem som bor i himmelen