1. Mos 15. 13
Og Gud sa til Abram: «Dette skal du vite: Ætten din skal bo som innflyttere i et land som ikke er deres. De skal være slaver og bli plaget der i fire hundre år…
5. Mos. 13. 1-3
Det kan hende at det står fram en profet eller en som har drømmesyner, hos deg og lover deg et tegn eller under. Så skjer det tegnet eller underet han forutsier, men samtidig sier han: «Kom, la oss følge andre guder» – som du ikke kjenner – «og la oss dyrke dem.» Da skal du ikke høre på det som en slik profet eller drømmeseer sier. For da er det HERREN deres Gud som vil sette dere på prøve og se om dere elsker HERREN deres Gud av hele deres hjerte og av hele deres sjel
Jes. 46. 9-11
Husk de første tingene fra gammel tid! For jeg er Gud, og ingen annen, jeg er Gud, og ingen er lik meg. Fra begynnelsen forteller jeg slutten, på forhånd forteller jeg det som ikke har hendt. Jeg sier: «Min plan står fast, alt det jeg vil, det gjør jeg.» Fra øst kaller jeg en rovfugl, fra et land langt borte en mann for min plan. Det jeg har sagt, lar jeg skje. Det jeg har tenkt, det gjør jeg
Jer. 32.
JEREMIA KJØPER JORD I ANATOT. v.6 Jeremia sa: HERRENS ord kom til meg: Se, nå kommer Hanamel, sønn av din onkel Sjallum, til deg og sier: «Kjøp det jordstykket jeg har i Antrot. For du har rett til å løse det inn og kjøpe det.»… v.8c Da skjønte jeg at det var et ord fra HERREN… v.20-21 Du (Herre) gjorde tegn og under i Egypt slik du gjør den dag i dag både i Israel og blant andre mennesker. Du har skapt deg et navn slik det er i dag. Du førte ditt folk Israel ut av Egypt med tegn og under, med sterk hånd og utstrakt arm og skremmende kraft…
Jer. 39. 15-18
GUDS LØFTE TIL EBED-MELEK. v.17-18 Men jeg vil berge deg den dagen, sier HERREN. Du skal ikke falle i hendene på dem som du frykter for. Jeg lar deg slippe unna. Du skal ikke falle for sverd, men få livet som krigsbytte fordi du stolte på meg, sier HERREN.
Matt. 17. 24-27
TEMPELSKATTEN. De kom til Kapernaum, og de som krevde inn tempelskatten, gikk bort til Peter og spurte: Betaler ikke mesteren deres skatt til tempelet? «Jo», svarte Peter. Da han kom hjem, spurte Jesus før han rakk å si noe: «Simon, hva mener du om dette : Hvem er det jordens konger krever toll eller skatt av? Er det barna sine eller av de fremmede?» «Av de fremmede», svarte han. Da sa Jesus: «Så går barna fri?» Men for at vi ikke skal støte dem, så gå ned til sjøen og kast ut et snøre! Ta den første fisken du trekker opp, og når du åpner gapet på den, vil du finne en sølvmynt. Den skal du gi til dem for meg og deg.»
Matt. 21. 1-11
JESUS RIR INN I JERUSALEM. Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs den og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: Herren har bruk for dem. Da skal han straks sende dem med dere. Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole
Matt. 26. 30-35, 69-75
JESUS FORUTSIER PETERS FORNEKTELSE. v.33-34 Peter tok til orde og sa: «Om så alle vender seg bort fra deg, kommer jeg aldri til å gjøre det.» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» v.69-75. PETER FORNEKTER JESUS. v.75 Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert.
Mark. 14. 12-21
DET SISTE MÅLTIDET TIL JESUS. v.13-16 Da sendte han to av disiplene sine av sted og sa til dem: «Gå inn i byen! Der vil en mann som bærer en vannkrukke, møte dere. Følg ham, og der han går inn, skal dere si til eieren av huset: Mesteren spør: Hvor er rommet jeg kan holde påskemåltidet med disiplene mine? Da skal han vise dere et stort rom ovenpå, gjort ferdig med tepper og puter. Der skal dere stelle i stand for oss.» Disiplene gikk av sted og kom inn i byen. De fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand påskemåltidet. v.18 Mens de var til bords og spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg – en som spiser sammen med meg»… v.21 For menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket at det aldri var født.»
Mark. 14. 26-31
JESUS FORUTSIER PETERS FORNEKTELSE. v.30-31 Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg. Nå i natt, før hanen galer to ganger, skal du ha fornektet meg tre ganger.» Men Peter forsikret: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!» Det samme sa de alle.
Luk. 1. 5-25
LØFTET OM JOHANNES FØDSEL. v.19-20 Da svarte engelen: «Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudskapet. Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord. Men det jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse når tiden er inne»
Luk. 2. 22-28
JESUS BLIR BÅRET FRAM I TEMPELET. v.22-26 I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den Hellig Ånd var over ham, og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede
Luk. 19. 28-40
JESUS RIR INN I JERUSALEM. Da han hadde sagt dette, gikk han videre på sin vei opp mot Jerusalem. Og da han kom nær Betfage og Betania ved den høyden som heter Oljeberget, sendte han to av disiplene av sted og sa: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som det aldri har sittet noen mennesker på. Løs den og før den hit! Og om noen spør dere: `Hvorfor løser dere den?` skal dere svare: `Herren har bruk for den.`» De to gikk av sted, og fant det slik han hadde sagt…
Luk. 22. 31-34
Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.» Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg»
Joh. 4. 28-29
Kvinnen lot nå vannkrukken stå og gikk inn i byen og sa til folk: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?»
Joh. 16. 31-33
Jesus svarte: «Tror dere nå? Det kommer en time, ja, den er nå, da dere skal bli spredt og gå hver til sitt og la meg bli igjen alene. Likevel er jeg ikke alene, for Far er med meg. Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har der trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!»
Apg. 2. 31
PETER TALER PÅ PINSEDAGEN. Derfor så han inn i fremtiden og talte om at Messias skulle stå opp. Det var han som ikke skulle bli værende i dødsriket, og det var hans kropp som ikke skulle se forråtnelse
Apg. 27. 1-12, 22-26
REISEN TIL ROMA. v.10-11 og sa: «Jeg ser at det å seile videre vil bety ulykke og tap av last og skip, ja, fare for vårt liv.» Men offiseren stolte mer på kapteinen og eieren av skipet enn på det Paulus sa. v.22-26 Men nå ber jeg dere være ved godt mot. Ikke en eneste av dere skal miste livet, men skipet går tapt. For i natt sto det for meg en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, og han sa: `Vær ikke redd Paulus. Du kommer til å stå foran keiseren, og alle som reiser sammen med deg, har Gud gitt deg.` Vær derfor ved godt mot. For jeg har den tro til Gud at det vil gå slik som det er sagt meg. Vi kommer til å strande på en eller annen øy»
Gal. 3. 1-14
LOV ELLER TRO – FORBANNELSE ELLER VELSIGNELSE. v.5-6 Han som gir dere Ånden og gjør under blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører og tror? Om Abraham heter det: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud han som rettferdig. v.8 Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes… v.10-14 Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står i lovboken, og gjør det den sier. Og det er klart at ingen blir rettferdige for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Loven spør ikke etter tro, men sier: Den som lever etter budene skal ha liv ved dem. Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Slik skulle Abrahams velsignelse komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.