Velg en side

1. Mos. 39. 1-18

JOSEF HOS POTIFAR.  v.11-18 Så hendte det en dag at han kom inn i huset for å gjøre arbeidet sitt. Ingen av husets folk var inne. Da grep hun fatt i kappen hans og sa: «Ligg med meg!» Men han rømte ut av huset og lot kappen bli igjen i hendene hennes. Da hun så at han lot kappen bli igjen i hendene hennes og selv rømte ut, ropte hun på husets folk og sa: «Se! Mannen min har tatt inn i huset en hebreer som gjør oss til latter. Han kom til meg og ville ligge med meg, men jeg ropte så høyt jeg kunne. Og da han hørte at jeg satt i å rope, lot han kappen være igjen hos meg og rømte ut.»

4. Mos. 15. 37-41

DUSKENE PÅ KAPPEFLIKENE.  v.39 Slike dusker skal dere ha. Hver gang dere ser på dem, skal dere huske alle HERRENS bud, så dere lever etter dem

5. Mos. 24. 6-22

OMTANKE OM RETTFERDIGHET.  v.10-13 Når du gir et lån av noen slag til din neste, skal du ikke gå inn i huset hans for å ta pant hos ham. Bli stående utenfor, og la mannen du gir lånet til, komme ut til deg med pantet. Men er det en fattig mann skal du ikke legge deg i kappen han har pantsatt. Nei, du skal la han få pantet sitt tilbake ved solnedgang, så han kan ligge i kappen sin. Da vil han velsigne deg, og det vil være en rettferdig gjerning for HERREN din Gud

Jos. 7.

AKAN OG NEDERLAGET VED AI.  v.19-21 Da sa Josva til Akan: «Min sønn, gi HERREN, Israels Gud, ære og takk ham! Fortell hva du har gjort, og ikke skjul noe for meg.» Akan svarte: «Det er sant, jeg har syndet mot HERREN, Israels Gud. Dette har jeg gjort: Blant byttet så jeg en kostbar kappe fra Sjinar, to hundre sekel sølv og en gullbarre på femti sjekel. Jeg fikk lyst på dette og tok det. Nå ligger det gjemt under jorden inne i teltet mitt, med sølvet nederst»

1. Kong. 11. 29-32

En gang på denne tiden gikk Jeroboam ut av Jerusalem. Da kom profeten Ahia fra Sjilo imot ham på veien. Ahia var kledd i en ny kappe. De to var alene ute på marken. Ahia tok tak i den nye kappen han hadde på seg, rev den i tolv stykker og sa til Jeroboam: Ta du ti stykker! For så sier HERREN Israels Gud: Jeg vil rive riket ut av hendene på Salomo og gi deg de ti stammene. Bare den ene stammen skal være hans for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt blant alle Israels stammer

1. Kong. 19. 19-21

ELISJA BLIR KALT TIL PROFET.  v.19-20 Elia dro bort fra Horeb og fant Elisja, sønn av Sjefat, som holdt på å pløye. Tolv par okser gikk foran ham, og selv fulgte han de tolvte paret. Med det samme Elia gikk forbi, kastet han kappen sin over ham. Da forlot Elisja oksene, sprang etter Elia og sa: «La meg først få kysse min far og mor til avskjed, så skal jeg følge deg» Elia svarte: «Gå og kom tilbake igjen! For du vet vel hva jeg har gjort med deg?»

Job. 1. 6-22, 2. 1-10

DEN FØRSTE PRØVEN.  1.20-22 Da reiste Job seg, flerret kappen og klippet av seg håret. Han kastet seg til jorden og tilba. Han sa: «Naken kom jeg fra mors liv. Naken vender jeg tilbake. HERREN ga, HERREN tok, velsignet være HERRENS navn!» Gjennom alt dette syndet ikke Job. Han krenket ikke Gud.  2. 1-10 ANDRE PRØVEN.  Så en dag kom gudesønnene og trådte fram for HERREN. Blant dem var også Anklageren…  2.9-10 Da sa hans kone til ham: «Holder du fortsatt fast på din gudsfrykt? Spott heller Gud å dø!» Men han svarte: «Du taler som en vettløs kvinne. Når vi tar imot det gode fra Gud, skulle vi ikke også ta imot det vonde?» Gjennom alt dette kom ingen synd over Jobs lepper.

Jes. 6. 1-3

I det året da kong Ussia døde, så jeg HERREN sitte på en høy og opphøyd trone, og kappen hans fylte tempelet. Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de. De ropte til hverandre: «Hellig, hellig, hellig er HERREN Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet»

Jes. 59. 17, 20

Han kledde seg i rettferd som brynje og satte frelsens hjelm på hodet. Han kledde seg i hevnens drakt og hyllet seg i lidelsens kappe.  v.20 En som løser ut, skal komme til Sion, til dem hos Jakob som vender om fra synd, sier HERREN

Jona 3. 5-8

Da trodde folket i Ninive på Gud. De ropte ut en faste og kledde seg i sekkestrie, både store og små. Da kongen av Ninive hørte om dette, reiste han seg fra tronstolen og tok av seg kongekappen. Han kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske. Han lot rope ut i Ninive. «Etter påbud fra kongen, verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, må smake noe som helst. De skal ikke beite og ikke drikke vann. De skal kle seg i sekkestrie, både mennesker og dyr, og rope til Gud av alle krefter. Hver og en skal vende om fra sin onde vei og fra sine overgrep…

Sak. 8. 13-14, 23

Slik dere har vært en forbannelse blant folkeslagene – du Judas hus og du Israels hus – slik skal dere bli til velsignelse når jeg frelser dere. Så vær ikke redde, men fatt mot! For så sier HERREN over hærskarene. Slik jeg planla ondt mot dere da fedrene deres vakte min harme, sier HERREN over hærskarene, og jeg ikke angret, slik har jeg i disse dager tvert imot planlagt å gjøre vel mot Jerusalem og Judas hus. Vær ikke redde!  v.23 Så sier HERREN over hærskarene: I de dager skal ti mann av alle språk og folkeslag gripe tak i kappefliken til en judeisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.»

Sak. 13. 1-6

KILDEN SOM RENSER.  Den dagen, sier HERREN over hærskarene, utsletter jeg avgudenes navn fra landet, så de ikke blir husket mer. Også profetene og den urene ånden vil jeg få bort fra landet. Om noen fremdeles taler profetisk, skal hans far og mor, som satte han til verden, si: «Du får ikke leve, for du har talt løgn i HERRENS navn.» Og hans far og mor, som satte ham til verden, skal stikke ham ned fordi han har talt profetisk. Den dagen skal hver profet skamme seg over synene sine når han taler profetisk. Han skal ikke kle seg i lodden kappe og lyve. Han skal si: «Jeg er ikke profet, jeg er en jorddyrker, fra ungdommen av har jeg dyrket jorden»

Matt. 14. 34-36

SYKE BRINGES TIL JESUS.  Da de kom over, la de til land ved Gennesaret. Folk der på stedet kjente ham igjen og sendte bud rundt i hele området, og de kom til ham med alle som var syke. De ba om at de bare måtte røre ved dusken på kappefliken hans. Og alle som gjorde det, ble friske.

Matt. 27. 27-31, 37-39, 41

SOLDATENE SPOTTER JESUS.  v.28 De kledde av ham og hengte en skarlagenrød soldatkappe på ham, flettet en krone av torner og satte dem på hodet hans og ga ham en stokk i høyre hånd. De falt på kne foran ham, hånte ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!» Og de spyttet på ham, tok stokken og slo ham i hodet. Da de hadde hånt ham, tok de av ham kappen og kledde ham i hans egne klær.  v.37-39 Over hodet hans hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.» Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre og en på venstre side. De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham…  v.41 På samme måte hånte også øversteprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste…

Mark. 5. 21-43

JAIRUS DATTER OG KVINNEN SOM RØRTE VED JESU KAPPE.  v.25-27 Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun hadde lidd mye hos mange leger. Alt hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne. Hun hadde fått høre om Jesus og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans…   v.34-36 Da sa han til henne: «Din tro har frelst deg, datter. Gå bort i fred. du skal være frisk og kvitt plagen din.» Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!»  v.42 Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring

Apg. 12. 1-19, 23

NY FORFØLGELSE.  v.7-8 Med ett sto en engel fra Herren der, og et lys strålte i rommet. Han vekket Peter med et puff i siden og sa: «Skynd deg, stå opp!» Med det samme falt lenkene av hendene hans, og engelen sa til ham: «Bind beltet om deg og ta på deg sandalene! «Da han hadde gjort det, sa engelen: «Få på deg kappen og følg etter meg!»  v.11 Peter kom til seg selv igjen og sa: «Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes hånd og fra alt det som nå jødefolket går og venter på.»  v.23  Øyeblikkelig slo en Herrens engel ham (Herodes) fordi han ikke hadde gitt Gud æren. Han ble spist opp av mark og døde

Apg. 14. 11, 14-15

Folkemassen så hva Paulus hadde gjort, og satte i å rope på lykaonisk: «Gudene er blitt som mennesker og er kommet ned til oss!»…  v.14-15 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de kappene sine, løp fram i mengden og ropte: «Hva er det dere finner på? Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere. Vi forkynner dere evangeliet, at dere må vende om fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmel og jord og havet og alt som er i dem…

Jud. 21-23

Bli værende i Guds kjærlighet mens dere venter på at vår Herre Jesu Krist barmhjertighet skal føre dere til evig liv. Mot dem som tviler, skal dere være barmhjertige. Andre skal dere berge ved å rive dem ut av ilden. Og mot andre igjen skal dere vise barmhjertighet med frykt, så dere til og med skyr kappen som er flekket til av kroppens begjær.

Åp. 19. 11-21

RYTTEREN PÅ DEN HVITE HEST.  v.12-13 Øynene hans er som flammende ild, på hodet har han mange kroner, og han bærer en innskrift med et navn som ingen kjenner, bare han selv. Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds ord…  v.16 Og han har et navn skrevet på kappen og ved hoften: Kongenes konge og herrenes herre