2. Sam. 7. 1-17
HERRENS LØFTE TIL DAVID. v.13 Han (Salomo) skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid. Jeg vil være far for han og han skal være sønn for meg…
Salme 27. 1-3
HERREN er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg være redd for? HERREN er mitt livs vern, hvem skulle jeg frykte? Når voldsmenn og fiender nærmer seg for å sluke meg, da snubler de og faller selv. Om en hær vil beleire meg, er mitt hjerte uten frykt. Om krigen truer, er jeg likevel trygg
Salme 28. 8
HERREN er et vern for sitt folk, en tilflukt som berger den han har salvet
Salme 30. 7-8
Jeg kjente meg trygg og sa: «Aldri skal jeg vakle!» HERRE, i din velvilje satte du meg på fast fjell; men så skjulte du ditt ansikt, jeg ble grepet av redsel
Salme 37. 27-28
Vend deg bort fra det onde og gjør det gode, så skal du bo trygt for alltid. For HERREN elsker det som er rett, sine trofaste vil han ikke forlate. De blir bevart til evig tid, men barn av urettferdige blir utryddet
Salme 71. 5
Du er mitt håp, min Herre og GUD, min trygghet fra jeg var ung
Salme 73. 10-12
Derfor veder folk seg til dem og suger i seg deres ord. De sier: «Hvordan skulle Gud vite om det? Har den høyeste kjennskap til noe?» Slik er de urettferdige, de er alltid trygge og øker sin rikdom
Ordsp. 1. 33
Men den som hører på meg, bor trygt, i ro uten redsel for noe ondt
Ordsp. 3. 1-12, 23
TROSKAP MOT HERREN OG HANS BUD. Min sønn, glem ikke min rettledning, ta vare på mine bud i hjertet! For det gir deg mange år og et godt liv og overflod av fred… v.23 Da kan du vandre trygt på din vei, du skal ikke støte foten mot noe
Ordsp. 16. 12
Konger avskyr lovløs gjerning, for ved rettferd skal tronen trygges
Ordsp. 19. 23
Å frykte HERREN gir liv, mett kan en gå til nattens hvile og være trygg for det onde
Jes. 12.
TAKKESALME. Den dagen skal du si: Jeg takker deg, HERRE! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For HERREN er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder…
Jes. 33. 14, 20-21
Synderne på Sion er slått av skrekk, angst griper de ugudelige: «Hvem av oss kan bo ved en fortærende ild, hvem av oss kan bo ved evige flammer?» v.20-21 Se på Sion, våre høytiders by! Dine øyne skal se Jerusalem, en trygg boplass, et telt som ikke kan flyttes, med plugger som aldri skal rykkes opp, og snorer som ikke skal slites av. For det er HERREN den mektige, med oss, et sted med brede elver og strømmer. Men der skal ingen båt bli rodd og ingen mektig skute seile
Jer. 12. 1-6
HVORFOR HAR DE ONDE LYKKEN MED SEG? v.1b Hvorfor har de urettferdige fremgang, hvorfor er alle de troløse trygge?…
Fil. 1. 6
Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Kristi dag
Fil. 3. 1
Og så mine søsken: Gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av å skrive det på nytt, og det skal gjøre dere trygge
Hebr. 6. 9-20
GUDS LØFTE STÅR FAST. v.13-20 Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. Mennesket sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.