Velg en side

2. Kong. 17. 3-4

Assyrerkongen Salmanassar dro opp mot ham, og Hosea måtte gi seg inn under ham og betale skatt. Men siden oppdaget assyrerkongen at Hosea var med i en sammensvergelse. Han hadde sendt bud til egypterkongen So og betalte ikke lenger sin årlige skatt til assyrerkongen. Da grep assyrerkongen ham og satte ham i fengsel…

Jes. 24. 21-23

Den dagen skal HERREN straffe den høye hær i det høye og jordens konger på jorden. De skal samles som fanger i et hull, stenges inne i et fengsel og langt om lenge få sin straff. Da skal månen bli til spott og solen til skamme. For HERREN over hærskarene er konge på Sion-fjellet og i Jerusalem. Hans eldste skal se hans herlighet.

Mark. 6. 17-18

Det var denne Herodes som hadde sendt ut folk for å gripe Johannes og hadde kastet han i fengselet og bundet ham. Dette hadde han gjort på grunn av Herodias, som hadde vært gift med Filip, en bror av Herodes. Henne hadde Herodes giftet seg med, og Johannes hadde sagt det til ham: «Det er ikke tillatt for deg å ha din brors kone»

Luk. 22. 31-34

Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.» Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg»

Apg. 4. 1-22

PETER OG JOHANNES FOR RÅDET.  Mens de ennå talte til folket, ble de overrasket av prestene, sjefen for tempelvakten og saddukeerne, som var opprørt over at de underviste folket og forkynte oppstandelsen fra de døde ved Jesus. De pågrep dem og satte dem i fengsel til dagen etter, for det var allerede blitt sent. Men mange av de som hadde hørt budskapet, kom til tro, og tallet på menn var nå omkring fem tusen.  v.19-20 Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Ham. Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt»

Apg. 5. 17-42

NYTT AVHØR.  v.17-19 Da grep øverstepresten inn, han og alle som var på hans side, nemlig saddukeerpartiet. De ble fylt av brennende harme, pågrep apostlene og kastet dem i byfengselet. Men en engel fra Herren åpnet fengselsportene om natten, førte dem ut og sa: …

Apg. 5. 17-42

NYTT FORHØR.  v.23-25 «Vi fant fengselet forsvarlig stengt, og vokterne sto ved portene. Men da vi låste opp, fant vi ingen der inne.» Denne meldingen gjorde overprestene og sjefen for tempelvakten forvirret, og de undret seg på hva dette kunne være. I det samme kom det en og meldte: «De mennene dere satte i fengsel, står nå på tempelplassen og underviser folket»…

Apg. 8. 1-3

FORFØLGELSE.  Samme dag brøt det løs en kraftig forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. Alle unntatt apostlene ble spredt omkring i Judea og Samaria. Noen fromme menn begravde Stefanus og holdt en dødsklage over ham. Men Saulus fòr hardt fram mot menigheten. Han trengte seg inn i hjemmene og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel.

Apg. 12. 1-19

NY FORFØLGELSE.  På den tiden la kong Herodes hånd på noen i menigheten og fòr hardt fram mot den. Jakob, bror til Johannes, ble henrettet med sverd. Da Herodes merket at jødene likte dette, gikk han videre og fikk grepet Peter også…  v.4 Etter at han var tatt, ble han kastet i fengsel, hvor fire vaktskift, hvert på fire mann, ble satt til å holde vakt over ham. Peter ble sittende i fengselet, og imens ba menigheten inderlig til Gud for han.  v.12 Da det ble klart for ham, gikk han til huset hvor Maria bodde, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Der var mange samlet i bønn…  v.18-19 Tidlig om morgenen ble det stort oppstyr blant soldatene: Hva hadde hendt med Peter? Herodes ettersøkte ham, og da han ikke ble funnet, forhørte han vaktpostene og befalte at de skulle føres bort og henrettes. Selv dro han fra Judea og ned til Cæsarea for å være der.

Apg. 16. 16-40

PAULUS OG SILIAS I FENGSEL.  v.25-26 Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene…

Apg. 24. 22-27

Feliks hadde godt kjennskap til Veien, og han utsatte saken og sa : «Når kommandanten Lysias kommer, skal jeg ta saken opp til doms.» Han ga offiseren ordre om at Paulus skulle holdes i mild varetekt, og ingen av hans egne hindres i å være til hjelp for ham.  v.27 Det gikk to år, og Feliks fikk Porkius Festus til etterfølger. Feliks lot Paulus bli sittende i fengsel, for han ville gjerne vinne velvilje hos jødene.

2. Kor. 6. 1-13

TÅLMODIGHET I TJENESTEN.  v.4-6 Nei, vi viser oss som Guds tjenere på alle måter: med stor tålmodighet i motgang, nød og angst, under mishandling, i fengsel og i opptøyer, i hardt arbeid, i nattevåk og sult. Vi går fram med redelighet og visdom, med tålmodighet og godhet, i Den Hellige Ånd, med oppriktig kjærlighet,…

Hebr. 10. 34

Ja, dere led med dem som satt i fengsel, og fant dere med glede i at det dere eide, ble røvet fra dere. For dere visste at dere eier noe som er bedre, og som varer

Hebr. 13. 1-6

GLEM IKKE Å GJØRE DET GODE.  Hold søskenkjærligheten levende! Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester uten å vite det. Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp.  v.5 La ikke kjærlighet til penger styre livet, men nøy dere med det dere har. For Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke

Åp. 2. 9-10, 13

Jeg vet om de trengsler du må lide, og hvor fattig du er – men du er rik. Jeg vet også at du blir spottet av dem som kaller seg jøder, men ikke er det. For de er Satans synagoge. Vær ikke redd for det du skal lide: Djevelen skal kaste noen av dere i fengsel for at dere skal bli satt på prøve, og i ti dager skal dere lide trengsler. Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets seierkrans.  v.13 Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone. Likevel holder du fast ved mitt navn. Og du har ikke fornektet troen på meg, ikke engang i de dager da Antipas, mitt trofaste vitne, ble slått i hjel i byen deres, der Satan bor