Velg en side

1. Mos. 18. 19-33

ABRAHAM BER FOR SODOMA OG GOMORRA.  v.19-26 Jeg har valgt ham for at han skal pålegge sine sønner og etterkommere å holde seg til HERRENS vei og gjøre det som er rett og rettferdig. Da kan HERREN la Abraham få det han har lovet ham. Og HERREN sa: «Høyt er klageropet over Sodoma og Gomorra, for synden der er svært stor. Klageropet har nådd meg. Nå vil jeg stige ned og se om de virkelig har handlet så ille, og hvis ikke, vil jeg vite det.» Så gikk mennene derfra, de tok veien mot Sodoma. Men Abraham ble stående for HERRENS ansikt. Abraham gikk nærmere å sa: «Vil du virkelig rive bort de rettferdige sammen med de urettferdige? Kanskje finnes det femti rettferdige i byen. Vil du likevel rive dem bort? Vil du bære over med stedet på grunn av de femti rettferdige som er der? Det ligner ikke deg å gjøre noe slikt! Må ikke hele jordens dommer gjøre det som rett er? Da sa HERREN: «Finner jeg femti rettferdige i Sodoma, vil jeg bære over med hele stedet for deres skyld.»…  v.32-33 Da sa Abraham: «Herren må ikke bli harm om jeg taler en eneste gang til! Kanskje finnes det ti der.» Han svarte: «Jeg skal ikke ødelegge den for de tis skyld.» Da HERREN var ferdig med å tale til Abraham, gikk han. Og Abraham vendte hjem.

1. Mos. 19. 9

Men de ropte: «Flytt deg!» Og de sa: «Her kommer det en innflytter for å bo hos oss, og så vil han gjøre seg til dommer! Nå skal vi gjøre verre ugjerninger mot deg enn mot dem.» De trengte seg voldsomt inn på mannen Lot og holdt på å slå inn døren

2. Mos. 21. 22-25

Det kan hende at noen slåss og skubber til en gravid kvinne så hun mister barnet, men uten at hun selv kommer til skade. Da skal den skyldige betale den skadebot som mannen hennes pålegger ham, og det skal skje hos dommerne. Men skjer det en skade, skal du bøte liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, brannsår for brannsår, flenge for flenge, skramme for skramme

5. Mos. 17. 8-13

DEN HØYESTE DOMSTOLEN.  v.9 Der skal du gå til levittprestene og til ham som er dommer på den tiden. Du skal spørre dem til råds, og de skal kunngjøre for deg hva som er rett i denne saken…

5. Mos. 25. 1-3

Om det kommer til en tvist mellom to menn, skal de møtes for retten, som skal ta saken opp til dom. De skal frikjenne den som har rett og dømme den som er skyldig. Hvis den skyldige skal straffes med slag, skal dommeren la ham legge seg ned, og i hans nærvær skal de gi han så mange slag som skylden hans tilsier. Førti slag kan de gi ham, ikke mer. Gir de ham flere, blir din landsmann æreløs i dine øyne

Dom. 2. 14-19

Da flammet HERRENS vrede opp mot Israel…  v.16 Da lot HERREN det stå fram dommere som berget dem ut av hendene på røverne. Men heller ikke dommerne adlød de.  v.18 Hver gang HERREN lot en dommer tre fram hos dem, var HERREN med dommeren og reddet dem ut av hendene på fiendene så lenge dommeren levde…  v.19 Men så snart dommeren var død, falt de fra igjen…

Dom. 6. 11-32

HERREN KALLER GIDEON TIL DOMMER.  Da kom HERRENS engel og satte seg under eiketreet i Ofra, det som tilhørte Joasj av av Abieser-slekten. Gideon, sønnen til Joasj, holdt på å terske hvete i vinprressen for å berge kornet fra midjanittene. Da viste HERRENS engel seg for ham og sa til ham: «HERREN er med deg , du djerve kriger»…  v.24 Så bygde Gideon et alter for HERREN der og kalte det : «HERREN er fred». Den dag i dag står det i Ofra, som tilhører Abieser-slekten.  v.30-32 Byens folk sa da til Joasj: «La sønnen din komme ut! Han skal dø! Han har revet ned Baal- alteret og hugget ned Asjera stolpen som stod ved siden av det.» Men Joasj sa til alle som stod omkring ham: Vil dere stride for Baal? Vil dere hjelpe han? Den som strider for han skal dø før morgenen gryr. Dersom han er gud la han stride for seg selv mot den som har revet ned alteret hans. Den dagen fikk Gideon navnet Jerubbaal, for de sa: «La Baal stride mot ham siden han har revet ned alteret hans!»

1. Sam. 7. 2-17

SAMUEL STYRER I ISRAEL.  v.17 Siden vendte han tilbake til Rama, for der bodde han, og der var han dommer for Israel. I Rama bygde han et alter for HERREN.

1. Krøn. 17. 1-15

HERRENS LØFTE TIL DAVID.  v.6-15 Jeg vandret omkring med israelittene og dommerne over Israel, som jeg satte til å vokte folket mitt: Sa jeg noen gang til noen av dem: «Hvorfor har ikke dere bygd et hus av sedertre for meg?» Nå skal du si til min tjener David: Så sier HERREN over hærskarene: Jeg hentet deg fra beitemarken der du fulgte saueflokken, og satte deg til fyrste over mitt folk Israel. Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for deg. Jeg har gjort navnet ditt stort, som navnet til de største på jorden. Jeg vil gjøre i stand et bosted for mitt folk Israel og plante det der. De skal få bo der og aldri bli uroet mer. Ugjerningsmenn skal ikke lenger plage dem som i gamle dager. Slik har det vært fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel og tvang alle fiendene dine under deg. Nå kunngjør jeg deg at HERREN vil bygge et hus for deg. Det skal skje når dine dager er til ende og du går til dine fedre, at jeg reiser opp din etterkommer, en av sønnene dine, til å etterfølge deg. Jeg vil grunnfeste kongedømmet hans. Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil trygge hans trone til evig tid. Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg. Min godhet vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg. Jeg vil for alltid sette ham over mitt hus og mitt rike, og hans trone skal stå støtt til evig tid. Alle disse ordene og hele synet bar Natan fram for David.

2. Krøn. 19. 5-6, 8

Han (Josjafat) innsatte dommere i landet, i alle festningsbyene i Juda, by for by. Og han sa til dommerne: «Vær nøye med hva dere gjør, for dere skal ikke dømme på vegne av mennesker, men for HERREN. Han er med dere når dere feller dom.  v.8 Også i Jerusalem innsatte Josjafat noen av levittene og prestene og noen av Israels familieoverhoder til å dømme på HERRENS vegne og til å avgjøre saker mellom Jerusalems innbyggere

Matt. 27. 19

Mens Pilatus satt på dommer setet sendte hans kone bud til ham og sa: «Ha ikke noe med denne rettferdige å gjøre! Jeg har drømt så vondt i natt for hans skyld»

Luk. 18. 1-8

LIGNELSEN OM ENKEN OG DOMMEREN.  Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet:..  v.6-8 Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, da de roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere; Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»

Joh. 12. 37-50

VANTRO OG DOM.  v.44-48 Men Jesus ropte ut : «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser den som har sendt meg. Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. De som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag…

Apg. 10.

PETER OG KORNELIUS.  v.39-43 Og vi er vitner om alt han gjorde rundt omkring i jødenes land og i Jerusalem, han som de hengte på et tre og drepte. Gud reiste ham opp på den tredje dagen og lot ham tre synlig fram. Ikke for hele folket, men for de vitnene Gud på forhånd hadde utvalgt, for oss som spiste og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde. Og han påla oss at vi skulle forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til dommer over levede og døde. Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn»

Apg. 16. 16-40

PAULUS OG SILAS I FENGSEL.  v.38-39 Rettsbetjentene brakte dette svaret til dommerne, som ble skremt da de fikk vite at de var av de romerske borgere. De kom og ba om unnskyldning, fulgte dem ut av fengselet, og ba dem reise fra byen

Rom. 14. 1-5

Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker. En har tro som tillater han å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker. Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. Gud har jo tatt imot ham. Hvem er du som dømmer en annens tjener. Om han står eller faller, er hans herres sak. Og han skal bli stående, for Herren har makt til å holde ham oppe. Èn gjør forskjell på dager, en annen holder alle dager for like. La enhver være fullt overbevist om sitt syn

1.Kor. 6. 2-4

Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Men når dere skal dømme verden, hvorfor duger dere ikke da til å dømme i små saker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Kan dere da ikke dømme i jordiske saker? Og når dere har slike saker, hvorfor setter dere til dommere folk som ikke har tillit i menigheten?

Hebr. 12. 22-23

Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidsfeiring, til forsamlingen av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som hår nådd fullendelsen,…

Jak. 2. 4, 9, 13

Har dere ikke da skapt skille mellom dere? Er ikke dere blitt dommere med onde tanker?  v.9 Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere.  v.13 For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.

Jak. 4. 1-12

VÆR LYDIGE MOT GUD.  v.11-12 Ikke baktal hverandre, mine søsken. Den som baktaler en bror eller dømmer en bror, baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da gjør du ikke hva den sier, men setter deg til doms over den. Det er èn som er lovgiver og dommer, han har makt til både og frelse og ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?

Åp. 19. 1-2

Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud, for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store horen, hun som ødela jorden med sitt horeliv. Av hennes hånd har han krevd sine tjeneres blod