2. Mos. 32-33.6
GULLKALVEN. 32.30 Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har gjort en stor synd. Men nå vil jeg gå opp til HERREN; kanskje kan jeg skaffe soning for synden deres»
GULLKALVEN. 32.30 Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har gjort en stor synd. Men nå vil jeg gå opp til HERREN; kanskje kan jeg skaffe soning for synden deres»
PAKTKISTEN MED SONINGSSTEDET. Besalel laget paktkisten av akasietre… v.2-6 Han kledde den med rent gull både innvendig og utvendig og laget en gullkant rundt den. Han støpte fire gullringer til de fire hjørnene, to ringer på den ene siden og to ringer på den andre siden. Så laget han bærestenger av akasietre, kledde dem med gull og stakk stengene inn i ringene på begge sider så kisten kunne bæres. Han laget et soningssted av rent gull, to og en halv alen langt og en og en halv alen bredt…
DEN STORE SONINGSDAGEN. v.30-31For den dagen skal det gjøres soning for dere så dere blir rene. Dere skal renses fra alle syndene deres for HERRENS ansikt. En sabbat, en hviledag skal den være for dere, og dere skal ydmyke dere. Det er en evig forskrift
Enhver fra Israels hus eller blant innflytterne som bor hos dem, som spiser blod, skal jeg vende meg mot og støte ut fra folket hans. For en skapnings liv er i blodet, og jeg har gitt dere blodet på alteret til soning for livet deres. Blodet soner fordi livet er i det
HERREN sa til Moses: «Pinhas, sønn av Elasar, presten Arons sønn, har vendt min harme bort fra israelittene fordi han viste brennende iver for meg iblant dem. Derfor gjorde jeg ikke ende på dem i min egen brennende iver. Av den grunn skal du si: Jeg slutter min fredspakt med ham. Med ham og etterkommerne hans skal det inngås en pakt om prestetjeneste for all fremtid, fordi han viste brennende iver for sin Gud og gjorde soning for israelittene»
Med godhet og troskap blir skyld sonet, den som frykter HERREN vender seg bort fra det onde
Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått
For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv! Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.
ENGLERS ORD OG KRISTI ORD. v.2-3 For når det ordet som var talt gjennom engler, var gyldig, så hvert lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff, hvordan skal da vi slippe unna hvis vi ikke bryr oss om en frelse som er så mye større. Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham… v.5 For det er ikke under engler Gud har lagt den kommende verden som vi taler om. v.9 Men Jesus som for en kort tid var stilt lavere enn englene, han ser vi nå kronet med herlighet og ære fordi han led døden. v.14-18 Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt. Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.
Øverstepresten bærer blodet av offerdyrene inn i helligdommen til soning for synd, men kroppene blir brent utenfor leiren. Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. Så la oss gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære. For her på jorden har vi ingen by som består; vi lengter etter den som skal komme…
Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens
GUD ER KJÆRLIGHET. Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og hver den som elsker, er født av Gud. Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet. Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder vi å elske hverandre. Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss… v.16b Gud er kjærlighet og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham. v.18-21 I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten. Vi elsker fordi han elsket oss først. Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett. Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.