JOSEF OG BRØDRENE HANS. v.34-36 Så flerret Jakob klærne sine, bandt sekkestrie om hoftene og sørget over sønnen sin i lange tider. Alle sønnene og døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. «I sorg skal jeg gå ned til min sønn i dødsriket», sa han. Og faren gråt over sønnen sin. Men midjanittene solgte Josef i Egypt, til Potifar, som var hoffmann hos farao og sjef for livvakten.
Så sendte de bud til Josef og sa: «Før han døde, påla din far oss at vi skulle si deg dette: Kjære, tilgi brødrene dine den uretten de gjorde da de syndet og handlet ondt mot deg. Tilgi nå uretten som er gjort av oss som tjener din fars Gud.» Josef gråt da de snakket slik til ham…
HERRENS ENGEL ADVARER ISRAELITTENE. HERRENS engel kom fra Gilgal opp til Bokim og sa: Jeg førte dere opp fra Egypt og inn i det landet som jeg med ed hadde lovet fedrene deres. Jeg sa: «Jeg skal aldri bryte min pakt med dere, og dere skal ikke slutte pakt med innbyggerne i dette landet. Alterne deres skal dere rive ned.» Men dere adlød meg ikke. Hva er det dere har gjort? Derfor sier jeg nå: Jeg vil ikke drive dem bort for dere. De skal bli en snare for dere, og gudene deres skal bli en felle for dere. Da HERRENS engel hadde sagt dette til israelittene, gråt folket høyt. Derfor kalte de stedet Bokim. Og de ofret til HERREN der.
SAMUEL BLIR FØDT. v.8 Men Elkana, mannen hennes, sa til henne : «Hvorfor gråter du, Hanna, og hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte så fullt av sorg? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?» v.12-15 Slik ba Hanna lenge for HERRENS ansikt, og Eli fulgte munnen hennes med øyene. For Hanna ba stille, i sitt hjerte. Bare leppene hennes rørte seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var full, og han sa til henne: «Hvor lenge skal du vise deg full? Se til å få rusen av deg!» «Nei, herre», svarte Hanna, «jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg. Vin eller annen sterk drikk har jeg ikke drukket. Men jeg har tømt mitt hjerte for HERRENS ansikt
KONG HISKIA BLI SYK. På den tiden ble kong Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: «Så sier HERREN: Få orden på ditt hus, for du skal dø, og ikke leve lenger.» Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til HERREN. «Å, HERRE», sa han, «husk at jeg har vandret trofast og helhjertet for ditt ansikt og har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt høyt… v.6 Jeg legger enda femten år til dine levedager…
GRUNNVOLLEN TIL TEMPELET BLIR LAGT. v.10-13 Bygningsmennene la grunnvollen til HERRENS tempel. Så stilte prestene seg opp i fullt skrud med trompeter, og levittene, Asaf-sønnene, stilte seg opp med symbaler for å prise HERREN, slik Israels konge David ville. De stemte i med lov og takk til HERREN: «Han er god, evig varer hans miskunn mot Israel.» Og hele folket jublet høyt og lovet HERREN fordi grunnvollen til HERRENS hus var lagt. Men mange av prestene, levittene og familieoverhodene som var så gamle at de hadde sett det første tempelet, gråt høyt da de så det tempelet som nå ble grunnlagt. Andre jublet høyt av glede. Det var ikke mulig å skille de glade jubelropene fra folkets gråt. For folket jublet så høyt at det hørtes vidt omkring.
NEHEMJA BER FOR FOLKET SITT. v.4 Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud…
JOB OG DE TRE VENNENE. Da Jobs tre venner fikk høre om alt det vonde som hadde rammet ham, kom de til ham, hver fra sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Naama. De møttes for å sørge med ham og for å trøste ham. Mens de ennå var et stykke borte, fikk de øye på ham: men de kjente ham ikke igjen. De brast i gråt, flerret kappene sine og kastet støv over hodet. Så satt de hos ham på jorden i sju dager og sju netter. Ingen sa et ord til ham, for de så at hans smerte var stor
Jeg gråt og fastet, da ble jeg spottet. Jeg kledde meg i sekkestrie, da laget de spottevers om meg…
De som sår med tårer, skal høste med jubel. Gråtende går de ut og bærer sitt såkorn, med jubel kommer de tilbake og bærer sine kornbånd.
URETT OG FORGJEVES SLIT. Igjen så jeg alle de undertrykte, de som lider urett under solen. Se, de undertrykte gråt, og det var ingen som trøstet. Undertrykkernes hånd slo dem, og det var ingen som trøstet…
HERREN, hærskarenes Gud, kalte dere den dagen til å gråte og klage, til å rake dere snaue og kle dere i sekkestrie…
DETTE ER VEIEN. Du folk på Sion, du som bor i Jerusalem, gråt ikke mer! Når du roper, vil han være nådig. Når han hører, vil han svare deg…
I de dager og på den tid, sier HERREN, skal israelittene komme og judeerne sammen med dem. Gråtende skal de gå og søke HERREN sin Gud. De spør etter Sion, dit vender de ansiktet: «Kom, la oss slutte oss til HERREN i en evig pakt som aldri blir glemt!»
Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner»
Så skal de kaste dem i ildvognen, der de gråter og skjærer tenner
LIGNELSEN OM TALENTENE. v.29-30 For den som har skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.`
DEN TRANGE DØREN. v.27-30 Men han skal svare: `Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett! Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor. Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. Da skal noen av de siste bli de første, og noen som er de første skal bli de siste.»
JESUS GRÅTER OVER JERUSALEM. Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den…
JESUS BLIR KORSFESTET. Men Jesus snudde seg mot dem og sa: «Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres…
For det sier jeg brødre: Det er stadig kortere tid igjen. Fra nå av skal de som har kone, være som de ingen hadde, de gråtende som om de ikke gråt, de glade som om de ikke gledet seg, de som kjøper noe, som om de ikke eide det, og de som bruker verdens goder, som om de ikke brukte dem. For verden slik den nå er, går under
BABYLONS FALL. v.3 For alle folkeslag har drukket vredens vin fra hennes horeri, jordens konger har drevet hor med henne, og kjøpemennene på jorden har blitt rike av hennes overdådige luksus… v.9 Jordens konger, de som har levd med henne i hor og luksus, de skal gråte og bryte ut i klagerop over henne når de ser røyken stige opp der hun brenner… v.11 Kjøpmennene på jorden skal gråte og sørge over henne fordi ingen kjøper skipslastene deres lenger… v.14 «Frukten som var ditt livs begjær, er blitt borte for deg. All din pynt og prakt er gått tapt og skal aldri finnes mer»