1. Kong. 15. 27
Basja, sønnen av Ahia fra Jissakars stamme, fikk i stand en sammensvergelse mot Nadab og slo han i hjel ved Gibbeton, en by som tilhørte filistrene. Det skjedde mens Nadab og alle israelittene holdt byen beleiret
1. Kong. 16. 8-14
KONG ELA I ISRAEL. I det tjuesjette året Asa var konge i Juda, ble Ela, sønn av Basja, konge i Israel. Han regjerte i Tirsa i to år. Hans tjener Simri, som var kommandant for halvparten av vognstyrken, fikk i stand en sammensvergelse mot ham. En dag satt kongen og drakk seg full i huset til Asra, som var borgerherre i Tirsa. Da kom Simri dit og slo ham i hjel. Dette hendte i Juda-kongen Asra tjuesjuende regjeringsår. Simri ble konge etter Ela…
1. Kong. 21.
NABOTS VINGÅRD. v.4-5 Så gikk Ahab (kongen i Samaria) hjem, motløs og bitter fordi Nabot fra Jisreel hadde svart ham og sagt: «Jeg gir deg ikke fedrearven min.» Han kastet seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise. Da kom hans kone Jesabel inn og spurte: «Hvorfor er du så motløs og smaker ikke mat? v.7-10 Da sa hans kone Jesabel til ham: «Nå skal du vise at du er konge i Israel! Stå opp, få deg mat og vær ved godt mot! Jeg skal sørge for at du får vingården til Nabot fra Jisreel.» Så skrev Jesabel brev i Ahabs navn, satte hans segl på og sendte dem til de eldste og stormennene som bodde i samme by som Nabot. I brevet skrev hun: «Rop ut en faste, og la Nabot sitte øverst blant folket! Sett to ondsinnede menn midt imot ham, så de kan vitne mot ham og si: Du har forbannet Gud og kongen. Før ham ut og stein han til døde!» v.12-14 De ropte ut faste og lot Nabot sitte øverst blant folket. Da kom de to ondsinnede mennene inn og satte seg midt imot ham. De vitnet mot ham så folket hørte det, og sa: Nabot har forbannet Gud og kongen.» Og de førte ham ut av byen og steinet ham til døde. Så sendte de bud til Jesabel og sa: «Nabot er blitt steinet. Han er død»
2. Kong. 9. 14-37
JEHU GJØR OPP MED JORAM OG JESABEL. Slik fikk Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsji, i stand en sammensvergelse mot Joram. Kong Joram og hele Israel hadde forsvart Ramot i Gilead mot arameer kongen Hasael. Nå hadde Joram vendt tilbake til Jisreel for å få leget sårene arameerne hadde gitt ham da han kjempet mot Hasael, Arams konge… v.23-24 Joram snudde vognen sin og flyktet. Han ropte til Ahaja: «Forræderi, Ahasja!» Men Jehu spente buen, og traff Joram mellom armene, så pilen gikk gjennom hjertet, og han sank sammen i vognen… v.30-33 Nå kom Jehu til Jisreel. Da Jesabel hørte det, sminket hun øynene, pyntet seg på hodet og kikket ut av vinduet. Da Jehu kom inn gjennom byporten, ropte hun: «Kommer du i fredelig ærend, du Simri som har drept din herre?» Jehu så opp mot vinduet og sa: «Er det noen her som holder med meg?» Da to-tre hoffmenn så ut av vinduet, ropte han: «Kast henne ned!» Og de kastet henne ned, så blodet sprutet opp etter veggen og på hestene, som tråkket henne ned…
2. Kong. 17. 3-4
Assyrerkongen Salmanassar dro opp mot ham, og Hosea måtte gi seg inn under ham og betale skatt. Men siden oppdaget assyrerkongen at Hosea var med i en sammensvergelse. Han hadde sendt bud til egypterkongen So og betalte ikke lenger sin årlige skatt til assyrerkongen. Da grep assyrerkongen ham og satte ham i fengsel…
2. Kong. 21. 23-24
Amons menn fikk i stand en sammensvergelse mot ham, og de drepte kongen i hans eget hus. Men folket i landet slo i hjel alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og så tok de hans sønn Josjia til konge etter ham
Jes. 8. 12-14
Dere skal ikke si «sammensvergelse» om alt som dette folket kaller sammensvergelse. Det de frykter, skal dere ikke frykte for. HERREN over hærskarene, ham skal dere holde hellig. Ham skal dere frykte, og ham skal dere skjelve for. Han skal være en helligdom, en snublestein og en klippe til fall for Israels hus, og en snare og felle for dem som bor i Jerusalem
Mark. 14. 1-2
SAMMENSVERGELSE MOT JESUS. Det var bare to dager igjen til påske og de usyrede brøds høytid. Overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne gripe ham med list og få ham drept. «Men ikke under høytiden», sa de, «ellers blir det uro i folket.»
Apg. 6.8-7.53
STEFANUS. 6.11-12 Da fikk de (Synagoge for frigitte og for kyreneere og aleksanderinere, samt jøder fra Kilikia og Asia) i hemmelighet forledet noen til å påstå: «Vi har hørt ham si spottende ord mot Moses og mot Gud.» Slik hisset de opp folket og de eldste og de skriftlærde. Og de gikk mot ham, grep ham og dro ham fram for Rådet…
Apg. 9. 1-25
SAULUS VEDE DAMASKUS. v.23-25 En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få han drept, men disiplene hans fikk ham ut om natten, de firte ham ned langs muren i en kurv.
Apg. 20. 1-3
Da uroen hadde lagt seg, kalte Paulus disiplene sammen og satte mot i dem. Han tok farvel og forlot dem for å dra til Makedonia. På reisen gjennom dette området talte han mye og satte mot også i dem. Han kom til Hellas, hvor han var i tre måneder. Han skulle seile videre til Syria, men en sammensvergelse blant jødene fikk ham til å vende tilbake gjennom Makedonia
Apg. 23. 12-22
SAMMENSVERGELSEN. Neste morgen laget jødene en sammensvergelse mot Paulus. De sverget på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept hem. Over førti mann var med i denne sammensvergelsen …
Apg. 25. 2-5
Overprestene og jødenes ledere kom da til ham med sin anklage mot Paulus. Og de ba ham gjøre dem den tjenesten å sende Paulus til Jerusalem. De ville nemlig legge seg i bakhold og drepe ham underveis. Men Festus (Feliks etterfølger) svarte at Paulus skulle holdes i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart skulle tilbake dit. «Lederne deres kan følge med ned og legge fram anklagen», sa han, «om det da er noe galt ved mannen»