Bud, Dø - Død, Dyr, Edens Hage, Evighet, Forbanne, Forførelse, Frukt - Fruktbar, Godt - Godhet, Innsikt, Kjenne, Kjerubene, Liv - Livet, Lure, Mennesket, Skam - Skamme, Ulydig
MENNESKET I EDENS HAGE. 2.8-9 HERREN Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. Og HERREN Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt. 2.15-17 Så tok HERREN Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. Og HERREN Gud ga mennesket dette budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen skal du dø.»… 2.25-3.1 Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre. Slangen var listigere enn alle ville dyr som HERREN hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke kan spise av noe tre i hagen?… 3.6-7 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet – et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste. Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet. 3.13-14 HERREN Gud spurte kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen narret meg, og jeg spiste.» Da sa HERREN Gud til slangen: «Forbannet er du, utstøtt fra alt fe og ville dyr fordi du gjorde dette. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager. 3.22 HERREN Gud sa: «Se! Mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare de nå ikke strekker hånden ut og tar av livets tre, så det spiser og lever evig!» 3.24 Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svinges uten stans. De skulle vokte veien til livets tre.
Ansikt, Brød - Deig, Edens Hage, Jorden
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du og til støv skal du vende tilbake.» v.23-24 HERREN Gud sendte mennesket ut av Edens hage for å dyrke jorden, som det var tatt av. Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svinges uten stans. De skulle vokte livets tre.
Edelstener, Edens Hage, Klage
LIKKLAGE OVER KONGEN AV TYROS. HERRENS ord kom til meg: Menneske, stem i en likklage over kongen av Tyros og si til ham: Så sier HERREN GUD: Du var et bilde på det fullendte, fylt av visdom, fullkommen i skjønnhet. I Eden, Guds hage, holdt du til, Du var dekket av alle slags dyre steiner: Rubin, topas og diamant, krysolitt, onyks og jade, safir, turkis og smaragd. Forgylte kunstverk var dine trommer og fløyter, gjort i stand for deg den dagen du ble skapt…
Edens Hage
De skal si: Denne jorden som lå øde, er blitt til en Edens hage…
Dag, Edens Hage, Ild, Jorden, Mektig, Mørke, Nær, Ørken, Skremme, Stjerner - stjernebilde, Tid - Tider
HERRENS DAG. Blås i horn på Sion og løft hærrop på mitt hellige fjell så alle i landet skjelver! For HERRENS dag kommer, den er nær. En dag med mulm og mørke, en dag med skyer og skodde. Et stort og mektig folk brer seg ut som morgenrøden over fjellet. Det har aldri hatt sin like i tider som var, og vil aldri få det i år som kommer, så lenge slekt følger slekt. Ild fortærer foran dem, og etter dem slikker flammen, landet foran dem er som Edens hage, etter dem er en øde ørken, ingen slipper unna… v.10-11 Jorden skjelver foran dem, og himmelen rister, og stjernene mister sin glans. HERREN hever stemmen foran sin hær, for veldig er hærens hans, og mektigere er de som lyder hans ord. Ja, stor og skremmende er HERRENS dag, hvem kan holde den ut?
