Salme 49. 6-7
Hvorfor frykte i onde dager, når jeg omringes av svikeres ondskap? De setter sin lit til sitt eget gods og skryter av sin store rikdom
Salme 97. 7
Alle som dyrker gudebilder og skryter av guder, skal bli til skamme…
Ordsp. 27. 2
La en annen prise deg lykkelig, ikke din egen munn, en fremmed, ikke dine egne lepper
1. Kor. 3. 21-23
Derfor må ingen skryte av å være tilhenger av mennesker. For alt hører dere til, enten det er Paulus, Apollos eller Kefas, enten det er verden, livet eller døden, det som er nå, eller det som skal komme. Alt hører dere til, men dere hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.
1. Kor. 4. 7
Hvem har satt deg høyere enn andre? Hva annet har du enn det du har fått? Og har du fått noe, hvorfor skryter du som om det ikke var en gave?
Ef. 2. 8-10
For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Jak. 3. 1-12
TUNGEN ER EN ILD. v.5-10 Slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt. Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann! Også tungen er en ild, en verden av ondskap blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete. Alt i naturen, både ville dyr og fugler, krypdyr og fisk, kan temmes og er blitt temmet av mennesket, som selv er en del av naturen. Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift. Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde. Fra samme munn kommer lovprisning og forbannelse. Slik må det ikke være mine søsken!
Jak. 3. 14-16
Men bærer dere bitter misunnelse og selvhevdelse i hjertet, da må dere ikke skryte og lyve mot sannheten. Den slags visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk og sjelelig, ja, demonisk. For hvor misunnelse og selvhevdelse rår, der er det uorden og alt som er ondt
Jak. 4.13-5.6
ADVARSEL TIL SELVSIKRE OG RIKE. 4.16 Men dere skryter og bruker store ord. Alt slikt skryt er av det onde
1. Joh. 2. 15-17
Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg. For alt som er av verden – kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier – det er ikke av far, men av verden. For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid.