Matt. 8. 34
Hele byen dro for å møte Jesus, og da de traff han, bønnfalt de ham og dra bort fra området deres.
Matt. 13. 53-58
JESUS BLIR AVVIST PÅ HJEMSTEDET. Da Jesus var ferdig med å fortelle disse lignelsene, brøt han opp derfra og kom til hjemstedet sitt. Der underviste han folket i synagogen deres så de var slått av undring og spurte: «Hvor kommer denne mannens visdom og mektige gjerninger fra?… v.57-58 Og de ble forarget og avviste ham. Men Jesus sa til dem: «En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på hjemstedet og i sitt eget hus.» Og han gjorde ikke mange mektige gjerninger der på grunn av vantroen deres.
Joh. 12. 37-50
VANTRO OG DOM. v.44-48 Men Jesus ropte ut : «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser den som har sendt meg. Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. De som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag…
Apg. 13. 13-52
PAULUS TALER I ANTIOKIA VED PISIDIA. v.15 Etter tekstlesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud ned til dem: «Brødre, har dere et ord til oppbyggelse for folket, så tal!»… v.38-39 Og nå skal dere vite, brødre at ved ham blir tilgivelse for syndene forkynt dere. Det Moseloven ikke kunne frikjenne dere for, det skal enhver som tror, bli frikjent for på grunn av ham… v.44-49 Neste sabbat strømmet nesten hele byen til for å høre Herrens ord. Da jødene så folkemengden, ble de brennende harme, og med hånlige ord motsa de det Paulus forkynte. Paulus og Barnabas sa da rett ut: «Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men siden dere avviser det og selv ikke finner dere verdige til det evige livet, så går vi til hedningene. For dette er Herrens befaling til oss: Jeg har satt deg til et lys for folkeslag, for at du skal bringe frelse helt til jordens ende.» Da hedningene hørte dette, gledet de seg og lovpriste Herrens ord, og alle som var bestemt til evig liv, kom til tro. Herrens ord ble spredt over hele området…
1. Tess. 4. 1-12
FREMSKRITT I HELLIGHET OG KJÆRLIGHET. v.3 For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige, så dere holder dere borte fra hor. v.6-8 Ingen må krenke eller utnytte sin bror på noen måte. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt dere klart og tydelig. For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv. Den som avviser dere, avviser derfor ikke et menneske, han avviser Gud, som gir dere sin hellige Ånd
2. Tim. 2. 14-26
FASTHET MOT VRANGLÆREN. Dette skal du minne om, og for Guds ansikt skal du pålegge dem å unngå ordkrig. Det tjener ikke til noe og virker ødeleggende på dem som hører på… v.16-17 Vend ryggen til det ugudelige og tomme snakket. For de som taler slik, går bare lenger og lenger i ugudelighet, og deres ord vil spre seg som koldbrann… v.23-26 Men tåpelige diskusjoner som ingen lærer noe av, skal du avvise, for de vet at de skaper strid. En Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, dyktig til å undervise, villig til å tåle ondt, så han ydmyket viser til rette dem som sier imot. For kanskje Gud en gang vil gi dem å vende om, så de lærer sannheten å kjenne. Da kan de våkne av rusen og komme seg ut av djevelens snare, hvor de holdes fanget så de gjør hans vilje.
Tit. 3. 8-11
Dette er troverdige ord, og jeg vil at du skal innprente det, så de som er kommet til tro på Gud, blir ivrige etter å gjøre gode gjerninger. Alt dette er godt og gagnlig for menneskene. Men tåpelige stridsspørsmål, slektstavler og strid og krangel om spørsmål i loven skal du holde deg borte fra, for slikt er unyttig og meningsløst. En vranglærer skal du avvise etter første og annen gangs tilrettevisning. For du vet at slikt menneske er på avveier. Han synder og fører dom over seg selv.
Hebr. 12. 16-17
Se til at ingen driver hor og lever ugudelig som Esau, han som solgte førstefødselsretten sin for et eneste måltid mat. Dere vet jo at han senere ble avvist da han ønsket å få velsignelsen. Det var ikke mulig å vende om, enda han ba med tårer.
Hebr. 12. 25
Se til at dere ikke avviser ham som taler! De som avviste ham som talte guddomsord her på jorden, kom ikke unna. Enda mindre skal vi komme unna dersom vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen