Velg en side

Dom. 14.

SAMSONS GIFTEMÅL.  Samson dro ned til Timna. Der fikk han se en kvinne, en av filistrenes døtre. Da han kom hjem igjen, fortalte han det til sin far og sin mor: I Timna så jeg en av døtrene til filistrene», sa han. «Henne må dere la meg få til kone.» Foreldrene sa til ham: «Finnes det ikke døtre i slekten din, eller en eneste kvinne i folket vårt, siden du vil gå å finne deg en kone hos de uomskårne filisterne?» Men Samson sa til faren: «Henne må du la meg få, hun er den rette for meg.»  v.5-6 Så dro Samson og foreldrene hans ned til Timna. Da de nådde vinmarkene utenfor byen, kom en ung løve brølende imot ham. Da kom HERRENS ånd over ham, og han rev løven i stykker med bare nevene, som om han rev et kje. Men han fortalte ikke til foreldrene hva han hadde gjort…  v.19 HERRENS ånd kom over ham, og han gikk ned til Asjkalon og slo i hjel tretti mann. Så tok han klærne deres og lot dem som hadde løst gåten, få dem til festdrakter. I fullt sinne dro han hjem til sin far…  v.20 Men Samsons kone ble gitt til den fremste av brudesvennene.

1. Sam. 9.-10.

SAUL BLIR KONGE.  10.6-7 Da kommer HERRENS Ånd over deg så du kommer i profetisk henrykkelse sammen med dem og blir et annet menneske. Når du ser disse tegnene, så gjør det du makter! For Gud er med deg

1. Sam. 16. 13-16

Da tok Samuel hornet med olje og salvet ham midt blant brødrene hans. Fra den dagen kom HERRENS ånd over David og var med ham siden. Så brøt Samuel opp og dro tilbake til Rama. HERRENS ånd forlot Saul, og en ond ånd fra HERREN skremte ham. Da sa Sauls menn til ham: «Vi ser at en ond ånd fra Gud skremmer deg. Si bare fra, herre, så skal dine tjenere som står her foran deg, lete fram en mann som kan spille på harpe. Når en ond ånd fra Gud kommer over deg, skal han spille på harpen. Det vil gi deg lindring»

 

2. Kong. 3. 14-15

Da sa Elisja: «Så sant hærskarenes HERRE lever, han som jeg tjener: Var det ikke for Juda-kongen Josjafats skyld, ville jeg ikke ense deg eller se på deg. Men hent nå en som kan spille for meg!» Mens han spilte, kom HERRENS Ånd over Elisja…

2. Krøn. 20.-21.3

HERREN GIR JOSJAFAT SEIER.  20.13-15 Alle judeerne sto der for HERRENS ansikt med sine familier, sine kvinner og barn. Midt i forsamlingen kom HERRENS ånd over levitten Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jèiel, Mattanjas sønn, som var av Asafs slekt. Han sa: «Lytt, alle judeere og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier HERREN til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet av denne store styrken; for dette er ikke deres kamp, men Guds…   20.18-19 Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og alle som bodde i Jerusalem, falt ned for HERREN og tilba ham. De levittene som hørte til Kehat – og Korah-sønnene, reiste seg for å lovsynge HERREN, Israels Gud, med høy og kraftig stemme…  20.21-22 Etter å ha rådført seg med folket valgte han ut sangere som skulle lovprise HERREN i hellig prakt. De dro ut i spissen for krigerne mens de sang: «Pris HERREN, evig varer hans miskunn!» Så snart de stemte i med jubelrop og lovsang, lot HERREN ammonittene, moabittene og folket fra Seìr-fjellene, de som rykket fram mot judeerne, falle i bakhold. Slik ble de slått

Esek. 37. 1-14

DØDE KNOKLER BLIR LEVENDE.  HERRENS hånd kom over meg. Ved HERRENS Ånd førte han meg ut og satte meg ned i en dal som var full av knokler.  v.5 Så sier HERREN Gud til disse knoklene: Se! Jeg lar det komme ånd i dere, så dere blir levende.  v.8-9 Jeg så, og se! – det kom sener og kjøtt på dem, og hud ble trukket over. Men ånd manglet de. Da sa han til meg: «Tal profetord til ånden! Menneske, tal profetord og si til ånden: Så sier HERREN Gud: Kom, ånd, fra de fire vindretninger og blås på disse drepte så de blir levende».  v.14 Jeg gir dere min ånd så der blir levende, og lar dere finne hvile i deres eget land. Da skal dere kjenne at jeg, HERREN, har talt og satt det i verk, sier HERREN.

Apg. 11. 19-30

DE FØRSTE KRISTNE I ANTIOKIA.  v.19-21 De som var blitt spredt på grunn av den forfølgelsen som begynte med Stefanus, reiste omkring, helt til Fønikia, Kypros og Antiokia. Men de forkynte ikke Ordet for andre enn jøder. Da noen av dem, folk fra Kypros og Kyrene, kom til Antiokia, forkynte de evangeliet om Herren Jesus også for de gresktalende. Og Herrens Ånd var med dem, slik at mange kom til tro og vendte om til Herren.  v.26 Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt «kristne»