Ætt, Grådig, Klær, Lyve - Løgn, Penger, Profet, Snø
ELISJA HELBREDER NAAMAN. v.19-27 Da Naaman hadde gått fra ham (Elisja) og var kommet et stykke på vei, sa Gehasi, som var tjenestegutt hos gudsmannen Elisja, til seg selv: «Nå har min herre latt denne arameeren Naaman slippe billig og ikke tatt imot det han hadde med seg. Så sant HERREN lever, jeg vil løpe etter å få noe av ham… v.25 Da Gehasi kom inn og gikk bort til sin herre, sa Elisja til ham. «Hvor kommer du fra, Gehasi?» Jeg har ikke vært noe sted», svarte han. Men profeten sa til ham: «Tror du ikke at jeg var der i ånden da en mann snudde seg fra vognen og gikk imot deg? Er det tid til å motta penger og klær, oliventrær og vinmarker, småfe og storfe, slaver og slavekvinner? Naamans sykdom skal for alltid henge ved deg og din ætt. «Da Gehasi gikk bort fra ham, var han syk, huden hans var hvit som snø.
Gjerninger, Modig, Snø
DAVIDS KRIGERE. v.22-23 Benaja, sønn av Jojada, fra Kabseel, var en modig mann og gjorde mange heltegjerninger. Han slo i hjel de to sønnene til Ariel fra Moab. En dag det hadde snødd, steg han ned i en brønn og drepte en løve. Han felte også en svær egypter som var fem alen høy. Egypteren hadde et spyd så tykt som en vevbom i hånden. Men Benaja gikk imot ham med en stav, rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte han med hans eget spyd…
Kamp, Krig, Snø, Trengsler
Har du nådd fram dit snøen har sitt kammer, og sett lageret med hagl som jeg sparer til trengselstider, til dagen med kamp og krig?
Glede, Juble, Lære, Ren, Sannhet, Snø, Synd - Synder
Se, du gleder deg over sannhet i mitt indre, du lærer meg visdom i det skjulte. Ta bort min synd som isop, så jeg blir ren, vask meg, så jeg blir hvitere enn snø. La meg få oppleve fryd og glede, la lemmene du knuste, få juble
Snø, Synd - Synder
Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier HERREN. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull
Engel, Frykt - Frykte, Kors - Korsfeste, Lete, Oppstandelse, Snø
JESUS STÅR OPP. v.2-7 Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn og se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men engelen tok til ordet og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus den korsfestede. Han er ikke her, han har stått opp slik som han sa. Kom å se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted og si til disiplene hans: `Han har stått opp fra de døde, og han går i forveien til Galilea; der skal dere få se ham.`- Nå har jeg sagt dere det»
Åpenbare, Dø - Død, Dødsriket, Evighet, Frykt - Frykte, Gull, Hode, Ild, Jesus, Mektig, Snø, Utsendelse
MENNESKESØNNEN ÅPENBARER SEG. v.10-11 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun. Røsten sa: «Det du får se, skal du skrive ned i en bok og sende til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyratira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.» v.13-15 og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild, føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser. v.17-18 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket
