For det går mennesket som det går dyrene, den ene som den andre: Begge skal dø, samme livsånde har de alle. Mennesket har ingen fortrinn framfor dyrene. For alt er forgjengelig. Alle går til det samme sted. Alle er kommet av støv og skal bli til støv igjen. Hvem vet om menneskers ånd stiger opp, mens dyrenes ånd synker til jorden?
De som tålmodig gjør det gode og søker herlighet, ære og uforgjengelighet, får evig liv
Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. Ja, enda mer: Også vi har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen blir satt fri
OPPSTANDELSEN. v.3 For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt i mot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. v.12-13 Men når det blir forkynt at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere da si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde? For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp. v.21 Fordi døden kom med et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. v.35 Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp? Hva slags kropp har de?» v.39-40 Ikke alt kjøtt er av samme slag. Det er ett slag hos mennesker, ett hos fe, ett hos fugl og ett hos fisk. Og det finnes himmelske kropper og jordiske kropper; de himmelske har èn glans, de jordiske en annen… v.42 Slik er det også med de dødes oppstandelse. De blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet. v.44 Det blir sådd en kropp som har sjel, det står opp en åndelig kropp. v.50-51 Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet. Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal forvandles, brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunene skal lyde, de døde skal stå opp i forgjengelighet, og vi skal bli forvandlet…
Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet. Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?