La meg forklare dette. Så lenge en arving er umyndig, står han likt med en slave, enda han eier alt… v.3-7 Slik er det også med oss. Da vi var umyndige, var vi slaver under grunnkreftene i verden. Men i tidens fylde sendte Gud sin sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. Fordi dere er barn, har Gud sendt sin sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba Far!» Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud. v.8-9 Den gang dere ikke kjente Gud, var dere slaver under guder som ikke er virkelig guder. Men nå når dere kjenner Gud – hvordan kan dere da vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene igjen?
