«Da tiden var omme, løftet jeg, (kong) Nebukadnesar, blikket mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg priste den høyeste og æret ham som lever evig: Hans velde er et evig velde, hans rike varer fra slekt til slekt. Alle som bor på jorden er for ingenting å regne. Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan holde ham tilbake, ingen kan si til ham: Hva er det du gjør?… v.37 Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne og hans veier er rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd.»
