EN FREMMED KVINNE. v.5 Hennes fottrinn fører ned i døden, skrittene hennes går raskt mot dødsriket. Hun baner seg ikke vei som gir liv, hun er på villspor, men vet det ikke… v.21-23 For HERRENS øyne ser hvor mannen går, og gjør alle hans stier jevne. Den urettferdige fanges av sin egen skyld, syndens reip holder ham fast. Han dør fordi han ikke lot seg formane, i sin store dumhet går han seg vill.
