Ordsp. 15. 19
For den late er veien som tornekratt, for de rettskafne er stien en ryddet vei
For den late er veien som tornekratt, for de rettskafne er stien en ryddet vei
Den late stikker hånden i fatet, men får den ikke opp til munnen engang
Den late vil ikke pløye om høsten, han venter avling, men får ingen
Elsk ikke søvnen, for da blir du fattig; lukk opp øynene og spis deg mett
Den late sier: «Det er en løve der ute, jeg kunne bli drept midt på torget!»
Den late sier: «Det er et villdyr på veien, en løve på torget!» Døren dreier seg på hengselet, den late snur seg i sengen. Den late stikker hånden i fatet, men orker ikke føre den til munnen. Den late er visere i egne øyne enn sju som gir kloke svar
Der dovenskap rår, siger taket, og sitter en med hendene i fanget, drypper det inn i huset