SYND OG FRELSE. Se, HERRENS hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre. Nei, det er skylden som skiller dere fra deres Gud. Syndene deres skjuler ansiktet hans så han ikke hører dere. v.8-9 Fredens vei kjenner de ikke, det finnes ingen rett i fotsporene deres. De lager seg krokveier, den som går der kjenner ikke fred. Derfor er retten langt borte fra oss, rettferdighet når oss ikke. Vi håper på lys men se, det er natt, på lysglans, men vi går i mørke. v.12-13a Våre mange lovbrudd er foran deg, våre synder vitner mot oss. For vi vet om våre lovbrudd, og vi kjenner vår skyld. Vi har gjort opprør og fornektet HERREN, snudd oss bort fra vår Gud… v.15-17 Sannheten er borte, den som vender seg fra det onde, blir plyndret. HERREN så det, og det var ondt i hans øyne, for det fantes ingen rett. Han så ikke noen som kom til hjelp, han undret seg over at ingen grep inn. Men hans arm ga ham seier, hans rettferd støttet ham. Han kledde seg i rettferd som brynje og satte frelsens hjelm på hodet. Han kledde seg i hevnens drakt og hyllet seg i lidelsens kappe. v.20 En som løser ut, skal komme til Sion, til dem hos Jakob som vender om fra synd, sier HERREN
