Han holder fast på sin miskunn i tusen slektsledd og tilgir synd, skyld og lovbrudd. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. For fedrenes skyld straffer han barn og barnebarn, og tredje og fjerde slektsledd. Straks bøyde Moses seg til jorden og tilba. Han sa. «Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå med oss, Herre! Selv om dette er et stivnakka folk, så tilgi vår synd og skyld og gjør oss til din eiendom»
