1. Mos. 3. 1, 14-17

Slangen var listigere enn alle ville dyr som HERREN Gud hadde laget. Den sa til kvinnen: “Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?”…  v.14-17 Da sa HERREN Gud til slagen: “Forbannet er du, utstøtt fra alt fe og alle ville dyr fordi du gjorde dette…  v.16 Til kvinnen sa han: “Tungt vil jeg gjøre ditt strev når du er med barn, med smerte skal du føde. Du skal begjære din mann og han skal herske over deg.” Og til mannen sa han: “Fordi du hørte på kvinnen og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, er jorden forbannet for din skyld. Med strev skal du nær deg av den alle dine levedager

1. Mos. 4. 6-7

HERREN sa til Kain: “Hvorfor er du harm, og hvorfor ser du ned? Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt over deg, men du skal herske over den”

1. Mos. 18. 19-33

ABRAHAM BER FOR SODOMA OG GOMORRA.  v.19-26 Jeg har valgt ham for at han skal pålegge sine sønner og etterkommere å holde seg til HERRENS vei og gjøre det som er rett og rettferdig. Da kan HERREN la Abraham få det han har lovet ham. Og HERREN sa: “Høyt er klageropet over Sodoma og Gomorra, for synden der er svært stor. Klageropet har nådd meg. Nå vil jeg stige ned og se om de virkelig har handlet så ille, og hvis ikke, vil jeg vite det.” Så gikk mennene derfra, de tok veien mot Sodoma. Men Abraham ble stående for HERRENS ansikt. Abraham gikk nærmere å sa: “Vil du virkelig rive bort de rettferdige sammen med de urettferdige? Kanskje finnes det femti rettferdige i byen. Vil du likevel rive dem bort? Vil du bære over med stedet på grunn av de femti rettferdige som er der? Det ligner ikke deg å gjøre noe slikt! Må ikke hele jordens dommer gjøre det som rett er? Da sa HERREN: “Finner jeg femti rettferdige i Sodoma, vil jeg bære over med hele stedet for deres skyld.”…  v.32-33 Da sa Abraham: “Herren må ikke bli harm om jeg taler en eneste gang til! Kanskje finnes det ti der.” Han svarte: “Jeg skal ikke ødelegge den for de tis skyld.” Da HERREN var ferdig med å tale til Abraham, gikk han. Og Abraham vendte hjem.

1. Mos. 20. 6, 9

Da sa Gud til ham (Abimelek, kongen i Gerar) i drømmen: “Også jeg vet at du har gjort dette i god tro. Det er også jeg som har hindret deg i å synde mot meg. Derfor lot jeg deg ikke røre henne (Sara).  v.9 Så kalte Abimelek til seg Abraham og sa til ham: “Hva har du gjort i mot oss? Og hvilken synd har jeg gjort mot deg, siden du har brakt så stor synd over meg og mitt rike? Gjerninger som ingen bør gjøre, har du gjort mot meg”

1. Mos. 39. 1-18

JOSEF HOS POTIFAR.  v.9 Han er ikke større i huset enn jeg. Han har ikke nektet meg noe unntatt deg, for du er hans kone. Hvordan skulle jeg gjøre noe så ondt og synde mot Gud?”

2. Mos. 9. 27

Da sendte farao bud etter Moses og Aron og sa til dem: “Denne gangen har jeg syndet. HERREN har retten på sin side; det er jeg og folket mitt som er skyldige…

2. Mos. 28. 31-43

ANDRE PRESTEKLÆR.  v.36-38 Du skal lage en plate av rent gull. På den skal du gravere inn som i et signet: “Helliget HERREN”. Du skal feste den til en purpurblå snor, og den skal sitte på turbanen; framme på turbanen skal den sitte. Den skal være på Arons panne. Slik kan Aron bære den synden som henger ved de hellige ofrene som israelittene vier til HERREN når de bærer fram sine hellige gaver. Den skal alltid sitte på pannen hans, for at gavene skal være til glede for HERREN. v.42 Lag linbukser til dem for å dekke deres nakenhet…

2. Mos. 32.-33.6

GULLKALVEN.  v.30-35 Dagen etter sa Moses til folket: “Dere har gjort en stor synd. Men nå vil jeg gå opp til HERREN; kanskje kan jeg skaffe soning for synden deres.” Så vendte Moses tilbake til HERREN og sa: “Dette folket har gjort en stor synd! De har laget seg en gud av gull. Tilgi nå syndene deres! Kan du ikke det, så stryk meg ut av boken du skriver i.” Da svarte HERREN: “Den som synder mot meg, stryker jeg ut av min bok. Gå nå å led folket dit jeg har sagt deg! Se, min engel skal gå foran deg. Men på regnskapets dag skal jeg gjøre opp regnskap med dem for syndene deres.” Slik straffet HERREN folket fordi de hadde fått laget gullkalven, den som Aron hadde laget.

2. Mos. 34. 7-9

Han holder fast på sin miskunn i tusen slektsledd og tilgir synd, skyld og lovbrudd. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. For fedrenes skyld straffer han barn og barnebarn, og tredje og fjerde slektsledd. Straks bøyde Moses seg til jorden og tilba. Han sa. “Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå med oss, Herre! Selv om dette er et stivnakka folk, så tilgi vår synd og skyld og gjør oss til din eiendom”

4. Mos. 21. 1-9

KOBBERSLANGEN.  v.7 Folket kom til Moses og sa: “Vi syndet da vi tok til orde mot HERREN og mot deg. Be HERREN at han må ta slangene bort fra oss!” Og Moses ba for folket

4. Mos. 22. 21-35

BILEAMS ESEL.  v.34 Da sa Bileam til HERREN engel: “Jeg har syndet! Jeg skjønte ikke at du sto foran meg på veien. Hvis dette er galt i dine øyne, skal jeg vende tilbake”

4. Mos. 32.

RUBEN OG GAD FÅR LAND ØST FOR JORDAN.  v.23-24 Men gjør dere ikke dette, se, da synder dere mot HERREN. Vit at synden skal finne dere igjen. Bygg byer for barna deres og lag kveer for småfeet, men det som munnen har lovet, må dere også gjøre!”

5. Mos. 1. 41-42

Da svarte dere meg: “Vi har syndet mot HERREN. Nå vil vi dra opp og kjempe, som HERREN vår Gud har befalt oss. “Dere spente på dere våpen, alle som en, og gjorde der klare til å dra opp i fjellandet. Men HERREN sa til meg: Si til dem: “Dere skal ikke dra opp å kjempe, for ellers ville dere blitt slått av deres fiender”…

5. Mos. 9. 7-24

ISRAEL VAKTE HERRENS HARME.  v.16-17 Da fikk jeg se at dere hadde syndet mot HERREN deres Gud og laget dere en støpt kalv. Dere hadde vært snare til å bøye av fra den veien HERREN hadde befalt dere å gå. Jeg grep de to tavlene med begge hender og kastet dem fra meg så de ble knust foran øynene deres

Jos. 7.

AKAN OG NEDERLAGET VED AI.  v.19-21 Da sa Josva til Akan: “Min sønn, gi HERREN, Israels Gud, ære og takk ham! Fortell hva du har gjort, og ikke skjul noe for meg.” Akan svarte: “Det er sant, jeg har syndet mot HERREN, Israels Gud. Dette har jeg gjort: Blant byttet så jeg en kostbar kappe fra Sjinar, to hundre sekel sølv og en gullbarre på femti sjekel. Jeg fikk lyst på dette og tok det. Nå ligger det gjemt under jorden inne i teltet mitt, med sølvet nederst”

Dom. 10. 15-16

Da sa israelittene til HERREN: “Vi har syndet. Gjør med oss som du synes er best, bare du vil hjelpe oss denne gangen!” De fjernet de fremmede gudene som de hadde hos seg, og tjente HERREN. Da holdt han ikke ut å se på Israels nød

1. Sam. 2. 12-26, 33-34

ELI-SØNNENES ONDSKAP.  v.25 Når en mann synder mot en annen, skal Gud dømme ham. Men når en mann synder mot HERREN, hvem skal da be for ham? Men de hørte ikke på faren, for HERREN ville at de skulle dø.  v.33-34 Bare en eneste mann i ditt hus vil jeg la være å rydde bort fra mitt alter. Jeg vil la dine øyne slukne og ditt liv tæres bort, og alle som vokser opp i ditt hus, skal dø i sin beste alder. Det som rammer dine to sønner Hofni og Pinhas, skal du ha som tegn: De skal begge dø på samme dag

1. Sam. 7. 3-6

Da sa Samuel til Israels hus: “Vender dere om til HERREN av et helt hjerte, må dere få bort de fremmende gudene og Astarte-bildene som er hos dere! Vend hjertet til HERREN og tjen ham og ingen annen! Så skal han fri dere fra filisternes hånd.”  Da fjernet israelittene Baal- gudene og Astarte- bildene og tjente bare HERREN. Samuel sa: “Kall sammen hele Israel i Mispa! Så vil jeg be til HERREN for dere.” Da samlet de seg i Mispa, og de øste opp vann og helte ut for HERRENS ansikt. Den dagen fastet de og sa: “Vi har syndet mot HERREN.” Siden skiftet Samuel rett mellom israelittene i Mispa

1. Sam. 12.

SAMUEL TAR AVSKJED MED FOLKET.  Samuel sa til hele Israel: “Jeg har lyttet til alt dere har sagt til meg, og jeg har satt en konge over dere. Fra nå av er det kongen som skal lede dere…  v.17 Er det ikke nå tid for hvetehøsten? Jeg vil rope til HERREN, og han skal sende torden og regn. Da skal dere skjønne og se at det i HERRENS øyne var en stor synd dere gjorde da dere krevde en konge.  v.19 Og de sa til Samuel: “Be til HERREN din Gud at vi, dine tjenere, ikke må dø! For vi la enda en ond gjerning til alle våre synder da vi krevde en konge»

1. Sam. 15. 22-24

Da sa Samuel: “Har HERREN sin glede i brennoffer og slaktoffer like mye som i lydighet mot HERRENS ord? Nei, å adlyde er bedre enn slaktoffer, å lytte er bedre enn fett av værer. For trass er som spådomssynd, ulydighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet HERRENS ord, har han forkastet deg som konge.” Da sa Saul til Samuel: “Jeg har syndet, for jeg har brutt HERRENS bud og dine ord. Jeg var redd folket og ga etter for dem

2. Sam. 12. 1-15

DU ER MANNEN.  v.5-7 Da ble David brennende harm på den mannen og sa til Natan: “Så sant HERREN lever, den mannen som har gjort dette fortjener å dø!” Da sa Natan til David: Du er mannen! …  v.13-15 Da sa David til Natan: “Jeg har syndet mot HERREN.” Natan svarte: “Så har også HERREN tatt bort din synd. Du skal ikke dø. Men fordi du gjorde dette og foraktet HERRENS ord, skal han dø, sønnen du har fått.” Så gikk Natan hjem.

2. Sam. 24.

FOLKETELLINGEN OG PESTEN.  v.10 Men etter at David hadde talt folket, kjente han at det stakk han i hjertet, og han sa til HERREN: “Jeg har gjort en stor synd. Men ta nå bort din tjeners skyld, HERRE, for jeg har vært uklok”…  v.17 Da David fikk se engelen som slo ned folket, sa han til HERREN: “Det er jeg som har syndet; jeg har handlet ille. Men disse, som jeg er gjeter for, hva ondt har de gjort? La heller din hånd ramme meg og min fars hus”

1. Kong. 8. 46

Når folket synder mot deg – for det finnes ikke noe menneske som ikke synder – så blir du harm på dem og overgir dem til fienden, som fører dem i fangenskap, til fiendeland, fjernt eller nær…

1. Kong. 12. 25-31

HELLIGDOMMEN I BETEL OG AI.  v.29-30 Den ene gullkalven satte han (Jeroboam) opp i Betel og den andre i Dan. Dette førte til synd. Folk gikk helt til Dan og trådde fram for gullkalven der

2. Kong. 17. 7-23

ÅRSAKENE TIL NORDRIKETS FALL.  v.21-23 For Israel rev seg løs fra Davids hus og tok Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam ledet israelittene bort fra HERREN og fikk dem til å begå stor synd. Israelittene gjorde de samme syndene som Jeroboam og holdt ikke opp med dem. Til slutt viste HERREN dem bort fra sitt ansikt, slik han hadde varslet gjennom alle sine tjenere profetene. Israelittene ble ført bort fra sitt land til Assur, der de er den dag i dag.

2. Kong. 24. 3-4

Det som skjedde med Juda, var helt etter HERRENS ord. Slik ville han støte dem bort fra sitt ansikt på grunn av alle de syndene Manasse hadde gjort. Han lot så mye uskyldig blod flyte at hele Jerusalem ble fylt med blod. Og det ville ikke HERREN tilgi

1. Krøn. 21.-22.1

FOLKETELLING OG PEST.  v.8-10 Da sa David til Gud: “Jeg gjorde en stor synd da jeg gjorde dette. Men ta nå bort din tjeners skyld, for jeg har vært uklok. Men HERREN talte til Gad, Davids seer og sa: “Gå og si til David: Så sier HERREN: Tre ting legger jeg fram for deg. Velg en av dem, og jeg vil la det ramme deg”

2. Krøn. 6. 36

Når folket synder mot deg – for det finnes ikke noe menneske som ikke synder – så blir du harm på dem og overgir dem til fienden, som fører dem i fangenskap til et annet land, fjernt eller nær…

Esra 9.

ESRAS BØNN.  v.6 Min Gud! Jeg skammer meg og skjemmes over å løfte ansiktet mot deg, min Gud! For våre synder er så mange at de har vokst oss over hodet, og vår skyld er så stor at den når til himmelen…  v.15 HERRE, Israels Gud, du er rettferdig. Vi er en rest som har sluppet unna til denne dag. Se, her er vi for ditt ansikt med vår skyld. Men slik kan ingen bli stående for deg.

Neh. 1.

NEHEMJA BER FOR FOLKET SITT.  v.5-6 Jeg sa: Å, HERRE, himmelens Gud, du store og skremmende Gud, som holder pakten og viser kjærlighet mot alle som elsker deg og holder dine bud. La ditt øre lytte og øynene dine være åpne så du hører din tjeners bønn som jeg ber til deg nå, både dag og natt, for israelittene, dine tjenere. Jeg bekjenner syndene som vi israelittene har gjort mot deg. Også jeg og mitt farshus har syndet

Neh. 9. 1-37

FOLKET BEKJENNER SIN SYND.  Den tjuefjerde dagen i den samme måneden samlet israelittene seg til faste, kledd i sekkestrie og med jord strødd over seg…

Job. 1. 6-22, 2. 1-10

DEN FØRSTE PRØVEN.  1.20-22 Da reiste Job seg, flerret kappen og klippet av seg håret. Han kastet seg til jorden og tilba. Han sa: “Naken kom jeg fra mors liv. Naken vender jeg tilbake. HERREN ga, HERREN tok, velsignet være HERRENS navn!” Gjennom alt dette syndet ikke Job. Han krenket ikke Gud. ANDRE PRØVEN. Så en dag kom gudesønnene og trådte fram for HERREN. Blant dem var også Anklageren…  2.9-10 Da sa hans kone til ham: «Holder du fortsatt fast på din gudsfrykt? Spott heller Gud å dø!» Men han svarte: «Du taler som en vettløs kvinne. Når vi tar imot det gode fra Gud, skulle vi ikke også ta imot det vonde?» Gjennom alt dette kom ingen synd over Jobs lepper.

Salme 18. 24

For ham var jeg hel i min ferd, jeg voktet meg vel for å synde

Salme 51. 8-10

Se, du gleder deg over sannhet i mitt indre, du lærer meg visdom i det skjulte. Ta bort min synd som isop, så jeg blir ren, vask meg, så jeg blir hvitere enn snø. La meg få oppleve fryd og glede, la lemmene du knuste, få juble

Salme 103. 8, 11-14, 17-18

Barmhjertig og nådig er HERREN, sen til vrede og rik på miskunn…  v.11-13 Så høy som himmelen er over jorden, så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, tar han syndene våre bort fra oss. Som en far er barmhjertig mot sine barn, er HERREN barmhjertig mot dem som frykter han. For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv.  v.17-18 Men HERRENS miskunn er fra evighet til evighet over dem som frykter ham. Hans rettferd når til barnebarn, til dem som holder hans pakt og husker hans bud, så de følger dem

Salme 119. 1-2, 10-11

Salige er de som er hele i sin ferd, de som følger HERRENS lov. Salige er de som tar vare på hans lovbud, som søker ham av hele sitt hjerte.  v.10-11 Jeg søker deg av hele mitt hjerte, la meg ikke gå meg vill, bort fra dine bud! Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal synde mot deg

Salme 130. 7

Vent på HERREN, Israel! For hos HERREN er miskunn og kraft til å løse ut. Han skal løse Israel ut fra alle deres synder.

Ordsp. 1. 8-11

Lytt, min sønn, til din fars formaning, forkast ikke rettledning fra din mor!For de er en vakker krans om hodet, et kjede som pryder halsen din. Min sønn, følg ikke syndere om de lokker deg, om de sier: “Bli med oss, vi legger oss på lur etter blod, vi setter feller for uskyldige uten grunn…

Fork. 5. 1-2, 5-6

Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du er på jorden, la derfor dine ord være få! Med travelhet følger tankespinn, med dåres tale for mange ord.  v.5-6 La ikke munnen få deg til å synde, og si ikke til Guds sendebud: “Jeg gjorde det av vanvare.” Hvorfor vil du gjøre Gud harm med dine ord, så han ødelegger det du har gjort? Midt i alle drømmer, all tomhet, alle ord: Ha ærefrykt for Gud!

Jes. 1. 18

Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier HERREN. Om syndene dine er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull

Jes. 13.

BABEL OG HERRENS DAG.  v.5 Fra et land langt borte, der himmelen ender, kommer HERREN og det redskapet han bruker i sin harme til å ødelegge hele jorden.  v.9 Se, HERRENS dag kommer med gru og harme og brennende vrede for å legge jorden øde og utrydde synderne der.  v.11 Jeg krever jorden til regnskap for ondskapen og de lovløse for deres synd. Jeg gjør ende på de frekkes stolthet og slår ned voldsmenns hovmod…

Jes. 24. 16b-23

DEN SISTE TRENGSEL.  v.19-23 Jorden revner og rister, jorden vakler og vingler, jorden skjelver og skaker. Jorden sjangler som en drukken og svaier som et skur. Synden ligger tungt på den, den faller og reiser seg ikke mer. Den dagen skal HERREN straffe den høye hær i det høye og jordens konger på jorden. De skal samles som fanger i et hull, stenges inne i et fengsel og langt om lenge få sin straff. Da skal månen bli til spott og solen til skamme. For HERREN over hærskarene er konge på Sion-fjellet og i Jerusalem. Hans eldste skal se hans herlighet.

Jes. 26. 21

Og se, HERREN går ut fra sitt sted for å kreve dem som bor på jorden til regnskap for deres synd. Jorden skal vise fram sitt blod og ikke lenger skjule de drepte.

Jes. 30. 1-8

EGYPT KAN IKKE GI VERN.  Ve de trassige barna! sier HERREN. De gjennomfører planer som ikke er fra meg, og slutter forbund som ikke er i min ånd. Slik legger de synd til synd. De drar ned til Egypt for å søke vern hos farao og finne ly i skyggen av Egypt, men de spør ikke meg om råd

Jes. 38. 17

Se, til fred ble det bitre, det som var så bittert for meg. Du har reddet min skjel fra ødeleggelsens grav. For du har kastet alle mine synder bak din rygg

Jes. 43. 16-28

NOE NYTT SPIRER FREM.  v.24-25 Du kjøpte ikke krydder til meg for sølv og mettet meg ikke med offerfett. Du plaget meg bare med dine synder, og slet meg ut med dine gjerninger. Jeg, jeg er den som utsletter dine lovbrudd for min skyld, og dine synder minnes jeg ikke

Jes. 48. 4-8

For jeg vet at du er hard, med sener av jern i nakken og panne av bronse. Derfor har jeg fortalt det fra før, latt deg få høre det før det hendte, så du ikke skulle si: “Mitt gudebilde har gjort det, bildet jeg har skåret ut og støpt, har befalt det.” Du har hørt det, se nå alt sammen! Kan ikke dere fortelle det? Fra nå av lar jeg deg få høre noe nytt, skjulte ting som du ikke vet om. Nå blir de skapt, ikke før. Du har ikke hørt om dem før i dag, skulle du ikke si: “Se, jeg visste det!” Du verken hørte eller visste det fra før, ditt øre var ikke åpent for det. For jeg vet hvor troløs du er, fra du var i mors liv, ble du kalt en synder

Jes. 59.

SYND OG FRELSE.  Se, HERRENS hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre. Nei, det er skylden som skiller dere fra deres Gud. Syndene deres skjuler ansiktet hans så han ikke hører dere.  v.8-9 Fredens vei kjenner de ikke, det finnes ingen rett i fotsporene deres. De lager seg krokveier, den som går der kjenner ikke fred. Derfor er retten langt borte fra oss, rettferdighet når oss ikke. Vi håper på lys men se, det er natt, på lysglans, men vi går i mørke.  v.12-13a Våre mange lovbrudd er foran deg, våre synder vitner mot oss. For vi vet om våre lovbrudd, og vi kjenner vår skyld. Vi har gjort opprør og fornektet HERREN, snudd oss bort fra vår Gud…  v.15-17 Sannheten er borte, den som vender seg fra det onde, blir plyndret. HERREN så det, og det var ondt i hans øyne, for det fantes ingen rett. Han så ikke noen som kom til hjelp, han undret seg over at ingen grep inn. Men hans arm ga ham seier, hans rettferd støttet ham. Han kledde seg i rettferd som brynje og satte frelsens hjelm på hodet. Han kledde seg i hevnens drakt og hyllet seg i lidelsens kappe. v.20 En som løser ut, skal komme til Sion, til dem hos Jakob som vender om fra synd, sier HERREN

Jes. 64. 4

Du møter den som er glad og gjør rett, de som husker deg og går dine veier. Se, du ble harm når vi syndet i gamle dager, men vi ble frelst

Jer. 2. 33-35

Så flink du er til å finne veien når du er ute etter elskov! Derfor har du også lært deg å gå onde veier…  Likevel sier du: “Jeg er uskyldig; hans vrede har vendt seg fra meg.” Se, nå lar jeg deg dømme, for du sier: “Jeg har ikke syndet”

Jer. 3. 19-25

ISRAEL BEKJENER SIN SYND.  Jeg sa: Jeg vil sette deg blant sønner og gi deg et herlig land, den prektigste arv blant folkeslagene. Jeg tenkte dere ville kalle meg far og ikke vende dere bort fra meg. Men slik en kvinne er troløs mot sin venn, slik har dere vært troløse mot meg, Israels hus, sier HERREN…

Jer. 8. 14-17

FIENDEN KOMMER.  Hvorfor blir vi sittende? Samle dere! La oss gå inn i festningsbyene og gå til grunne, han gir oss giftig vann å drikke, for vi har syndet mot HERREN…  v.17 Se, jeg sender slanger mot dere, giftige ormer som ingen kan mane bort. De skal bite dere, sier HERREN.

Jer. 16. 10-12

Når du kunngjør alle disse ordene for dette folket, kommer de til å si til deg: “Hvorfor byr HERREN at hele denne store ulykken skal komme over oss? Hva er vår skyld, hvilken synd har vi gjort mot HERREN vår Gud?” Da skal du si til dem: Fedrene deres forlot meg, sier HERREN. De fulgte andre guder som de tjente og tilba. De forlot meg, og min lov holdt de ikke. Dere har gjort verre ting enn fedrene. Se, hver og en følger sitt onde og egenrådige hjerte uten å høre på meg

Jer. 31. 31-40

EN NY PAKT.  v.33-34 Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier HERREN. Jeg legger min lov i deres sinn og skriver den i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud og de skal være mitt folk. Da skal ingen lenger undervise sin neste og sin bror og si: “Kjenn HERREN!” For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier HERREN. For jeg vil tilgi skylden deres og ikke lenger huske synden

Jer. 32. 35

De bygde offerhauger for Baal i Ben-Hinnom-dalen for å ofre sønnene og døtrene sine til Molok. Det har jeg ikke pålagt dem, det har aldri vært i mine tanker at de skulle gjøre noe så avskyelig og slik få Juda til å synde

Esek. 7.

ENDEN KOMMER.  v.2 Du, menneske! Så sier HERREN Gud til Israels land: Enden kommer, enden over de fire verdenshjørnene…  v.13c På grunn av sin synd kan ingen sikre sine liv.  v.19 De kaster sølvet på gaten og regner gullet som noe urent. Verken sølvet eller gullet kan berge dem på HERRENS vredesdag. Det stiller ikke tørsten, den fyller ikke magen. Men det har fått dem til å falle i synd.  v.25 Redselen kommer, de søker redning, men finner den ikke.  v.27 Da skal kongen sørge, fyrsten skal ikle seg redsel, og folk skal skjelve på hånden. Jeg vil gå fram mot dem slik de selv har dømt. Da skal de kjenne at jeg er HERREN.

Esek. 14. 3, 6

Menneske, disse mennene har gitt avgudene rom i hjertet, de har satt fram for seg det som får dem til å falle i synd. Skal jeg da la dem be meg om råd?  v.6 Si derfor til Israels hus: Så sier HERREN: Vend om, vend dere bort fra avgudene deres, vend dere bort fra alt det avskyelige!

Esek. 14. 12-14

HERRENS ord kom til meg: Menneske, når et land synder mot meg og handler troløst, rekker jeg hånden ut mot det og bryter brødstaven i stykker for det. Jeg sender sult i landet og utrydder både mennesker og dyr. Om disse tre mennene, Noah, Daniel og Job, var der, kunne de ved sin rettferdighet bare berge sitt eget liv, sier HERREN GUD

Esek. 18.

ALLE MÅ TA ANSVAR.  HERRENS ord kom til meg: Hvordan kan dere bruke dette ordtaket i Israels land: “Fedrene spiser sure druer, og barna får dårlige tenner.” Så sant jeg lever, sier HERREN GUD: Dere får ikke bruke dette ordtaket mer i Israel. Se, alt liv tilhører meg, både farens liv og sønnens liv. Den som synder, skal selv dø. En mann som er rettferdig og gjør det som er rett og riktig, han spiser ikke offerkjøtt på haugene og løfter ikke øynene til avgudene som dyrkes i Israels hus. Han krenker ikke sin nestes kone og kommer ikke nær en kvinne når hun er uren. Han er ikke hard mot noen, men lar skyldneren få pantet sitt tilbake. Han driver ikke med ran og rov, men gir brød til den sultne og klær til den nakne. Han låner ikke ut mot renter og krever ikke avgift. Han holder sin hånd borte fra urett og dømmer rett i strid mellom mennesker. Han følger mine forskrifter og holder mine lover i troskap. Han er rettferdig, han skal få leve, sier HERREN GUD.  v.20 Den som synder, skal selv dø. En sønn skal ikke bære farens skyld, og en far skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdige skal få igjen for sin rettferd, og den urettferdige skal rammes av sin egen urett…  v.23 Det er ikke min vilje at den urettferdige skal dø. Nei, jeg vil at han skal vende om fra sine veier og leve.  v.30-32 Derfor israelitter, skal jeg dømme hver enkelt av dere etter det han har gjort, sier HERREN GUD. Vend om, vend om fra alle syndene, så ingen skyld skal felle dere! Kast fra dere alle syndene dere gjør, og skaff dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil dere dø, israelitter? Jeg krever ikke at noen skal dø, sier HERREN GUD. Vend om, så skal dere leve!

Esek. 33. 10-20

DEN SOM GJØR RETT SKAL LEVE.  v.10-17 Du menneske, si til Israels hus: Dere sier: “Når våre lovbrudd og synder ligger så tungt på oss at vi råtner, hvordan kan vi da leve?” Si til dem: Så sant jeg lever, sier HERREN Gud, jeg vil ikke at den urettferdige skal dø, men at han skal vende om fra sin vei og leve. Vend om, vend om fra deres onde vei! Hvorfor vil dere dø, Israels hus? Du menneske, si til folket ditt: Den rettferdiges rettferd skal ikke berge ham den dagen han synder. Og den urettferdiges urett skal ikke felle ham den dagen han vender om fra sin urett. Den rettferdige kan ikke leve ved sin rettferd den dagen han synder. Når jeg sier om den rettferdige: “Han skal leve”, men han stoler på sin rettferd og gjør det onde, da skal alle hans rettferdige gjerninger være glemt. Fordi han gjorde det onde, skal han dø. Når jeg sier om den urettferdige:  “Han skal dø”, men han så vender om fra sin synd og gjør det som er rett og rettferdig, da skal han leve og ikke dø. Kanskje den urettferdige gir tilbake et pant han har tatt, erstatter det han har røvet, og følger livets forskrifter, så han ikke gjør noe ondt. Ingen av de synderne han gjorde, skal huskes mer. Han har gjort det som er rett og rettferdig, han skal leve. Nå vil vel folket si: “HERREN går ikke fram på rett vis.” Men det er deres egen vei som ikke er rett.  v.20 Dere sier at HERREN ikke går fram på rett vis. Jeg vil dømme hver av dere etter hans egne veier, Israels hus.

Esek. 36. 33

Så sier HERREN GUD: Den dagen jeg renser dere for alle syndene deres, lar jeg dere bo i byene, og ruinene skal bygges opp igjen

Esek. 37. 15-28

HERREN FORENER ISRAEL OG JUDA.  v.23 Da skal de ikke mer gjøre seg urene med avgudene sine og alt de motbydelige og alle syndene sine. Jeg vil berge dem fra alle stedene de levde i synd, jeg vil gjøre dem rene. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud

Esek. 43.

HERRENS HERLIGHET KOMMER TIL TEMPELET.  v.3-5 Det synet jeg fikk se, lignet synet jeg hadde da han kom for å ødelegge byen, og det jeg hadde ved Kebar-elven. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden. Og HERRENS herlighet kom til tempelet gjennom den porten som vender mot øst. Da løftet ånden meg opp og førte meg til den indre forgården. Og se, HERRENS herlighet fylte tempelet!  v.10 Du menneske, fortell Israels hus om tempelet, så de kan skamme seg over sin synd…

Dan. 4.

NEBUKADNESARS VANNVIDD.  v.27 Derfor konge ta i mot mitt (Daniel) råd! Riv deg løs fra dine synder med rettferd og fra din skyld med barmhjertighet mot de nødlidende. Så skal din lykke vare lenge”…

Hos. 14. 10

Hvem er så vis at han forstår dette, forstandig nok til å skjønne det? Ja, HERRENS veier er rette, de rettferdige vandrer på dem, men synderne snubler.

Mi. 7. 19

HERREN skal igjen vise barmhjertighet mot oss og trå vår skyld under fot. Du skal kaste alle våre synder ned i havets dyp

Matt. 9. 1-8

DEN LAMME MANNEN.  v.5-8 Hva er lettest å si: `Syndene dine er tilgitt` eller` Stå opp å gå? Men for at dere skal vite at menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder” – og nå vender han seg til den lamme: “Stå opp, ta båren din og gå hjem!” Og mannen reiste seg og gikk hjem. Da folkemengden så det, ble de grepet av frykt og priste Gud som hadde gitt mennesker slik makt.

Matt. 18. 21-35

LIGNELSEN OM DEN UBARMHJERTIGE TJENEREN.  Da gikk Peter til ham og spurte: “Herre, hvor mange ganger skal min bror synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?”  “Ikke sju ganger”, svarte Jesus, “men jeg sier deg: sytti ganger sju!  v.35 Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke helhjertet tilgir sin bror.”

Matt. 27. 3-10

JUDAS ANGRER OG TAR SITT LIV.  Men da Judas, han som forrådte ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk med de 30 sølvpengene til overprestene og de eldste og sa: “Jeg har syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte han i døden.” “Hva angår det oss?” svarte de. “Det blir din sak”…

Mark. 1. 4-5, 8, 9-13

Slik sto døperen fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene. Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble døpt av han i Jordanelven.  v.8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den Hellige Ånd.”  v.9-13 JESUS DÅP OG FRISTELSE.  På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes…  v.12-13 Straks etter drev Ånden ham ut i ødemarken, og der var han i førti dager og ble fistet av satan. Han holdt til blant villdyrene, og englene tjente ham.

Mark. 2. 1-12

DEN LAMME MANNEN.  v.5 Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: “Sønn, syndene dine er tilgitt”…  v.10-12 Men for at dere skal vite at menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder – og nå vender han seg til den lamme – “Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!” Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: “Noe slikt har vi aldri sett.”

Mark. 2. 17

Jesus hørte det og sa til dem: “Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.”

Luk. 5. 1-11

PETERS FISKEFANGST.  v.8 Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa. “Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann”

Luk. 5. 17-26

DEN LAMME MANNEN.  v.24-26 Men for at dere skal vite at menneskesønnen har makt til å tilgi synder – og nå vendte han seg til den lamme – “så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!” Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: “I dag har vi sett det utrolige!”

Luk. 7. 36-50

KVINNEN SOM FIKK SINE SYNDER TILGITT.  v.47 Derfor sier jeg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite”…  v.50 Men Jesus sa til kvinnen: “Din tro har frelst deg. Gå i fred!”

Luk. 13. 1-5

VEND OM.  v.2 Da tok Jesus til orde: “Mener dere at disse galileerne var større synder enn alle de andre i Galilea, siden det gikk så ille med dem?  v.5 Jeg sier dere: Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de.”

Luk. 15. 4-7

SAUEN SOM BLE FUNNET IGJEN.  v.7 På samme måte blir det større glede i himmelen over èn synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

Luk. 17. 3-4

Ta dere i vare! Dersom din bror gjør en synd, så tal ham til rette, og hvis han angrer skal du tilgi ham. Ja, om han synder mot deg sju ganger på samme dag og sju ganger kommer til deg og sier: `Jeg angrer`, så skal du tilgi ham.”

Joh. 1. 19-34

DØPEREN VITNER.  v.29-34 Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: “Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg. Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.” Og Johannes vitnet og sa: “Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den Hellige Ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»

Joh. 8. 34-36

Jesus svarte: “Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri

Joh. 9.

MANNEN SOM VAR FØDT BLIND.  v.1-3 Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: “Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han er født blind?” Jesus svarte: ” Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå skal Guds gjerninger bli åpenbart på ham.  v.39-41 Da sa Jesus: “Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser skal bli blinde.” Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: “Kanskje vi også er blinde?” Jesus svarte: “Var dere blinde hadde dere ingen synd. Men nå sier dere : “Vi ser!” Derfor blir deres synd stående.”

Joh. 15. 22

Var jeg ikke kommet, og hadde jeg ikke talt til dem, da hadde de vært uten synd. Men nå har de ingen unnskyldning for sin synd

Joh. 16. 4-15

TALSMANNEN.  v.7 Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er. Synden er at de ikke tror på meg. Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.  v.13-14 Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut i fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere

Apg. 3.

PETER HELBREDER OG FORKYNNER.  v.2-6 Da kom noen bærende på en mann som hadde vært lam helt fra morsliv. Hver dag satte de ham ned ved den tempelporten som kalles Fagerporten, så han kunne tigge gaver fra dem som gikk inn på tempelplassen. Da han så Peter og Johannes ba han om en gave. De så fast på ham, og Peter sa: “Se på oss!” Han gjorde det og håpet de ville gi ham noe. Men Peter sa: “Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi til deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!” Og han grep han i høyre hånd og reiste ham opp. Straks fikk han styrke i føttene og anklene…  v.10-11 De kjente ham igjen og visste at det var han som pleide å sitte ved Fagerporten og tigge om gaver, og de ble slått av undring og forferdelse over det som hadde hendt ham. Mannen holdt seg nær til Peter og Johannes, og fulle av undring stimlet folket sammen rundt dem i Salomos søylehall. Da Peter så det, begynte han å tale til folket: …  v.16 Ved troen på Jesu navn har dette skjedd, for det navnet har gitt styrke til denne mannen som dere både ser og kjenner. Den tro vi får gjennom dette navnet, har gitt mannen full førlighet igjen, slik dere alle kan se…  v.19 Angre derfor og vend om, så syndene deres blir strøket ut

Apg. 5. 30-31

Våre fedres Gud reiste opp Jesus, han som dere hengte på et tre og drepte. Ham har Gud opphøyd og satt ved sin høyre hånd som fyrste og frelser, slik at han kan gi Israel omvendelse og tilgivelse for syndene

Apg. 26.

PAULUS FORSVARER SEG FOR KONG AGRIPPA.  v.17b-18 Jeg sender deg til dem for å åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud. Ved troen på meg skal de få tilgivelse for syndene og arvelodd sammen med dem som er blitt helliget

Rom. 2. 1-16

MENNESKENES ANSVAR OVERFOR GUD.  v.1-3 Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du fordømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv, og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som driver med slikt, og selv gjør det samme, mener du at du kan slippe unna Guds dom?  v.12-16 Alle som synder uten loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle som synder under loven, skal dømmes etter loven. For det er ikke de som hører lovens ord, som blir rettferdige for Gud. Nei, de som gjør det loven sier, de skal kjennes rettferdige. For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Og om det vitner også samvittigheten deres, når tankene anklager eller forsvarer dem. Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det skjulte i menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium.

Rom. 3. 21-31

RETTFERDIGHET VED TROEN.  Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus…

Rom. 5. 12-13

Synden kom inn i verden på grunn av et menneske, og med synden kom døden. Og slik rammer døden alle mennesker fordi alle syndet. Det var synd i verden også før loven kom, men synden ble ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov

Rom. 5. 12-21

ADAM OG KRISTUS.  v.15-17 Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større. Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus. Og med gaven er det annerledes enn med den enes synd. For dommen over den ene førte til fordømmelse, men nåden mot de mange førte til frifinnelse, enda mange hadde falt. Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus.  v.20-21 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

Rom. 6. 1-2

Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større? Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den?

Rom. 6. 8-11

Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham. Vi vet jo at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer, døden har ikke lenger noen makt over han. For døden han døde, den døde han for synden, en gang for alle, men livet han lever, det lever han for Gud. På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus.

Rom. 6. 12-23

I TJENESTE FOR GUD.  La altså ikke synden herske i den dødelige kroppen deres, så dere følger kroppens lyster. Og still ikke lemmene deres til tjeneste for synden, som våpen for urett. Men still dere selv og lemmene deres til tjeneste for Gud, som våpen for det som er rett. For dere var døde, men er blitt levende. Synden skal ikke herske over dere, for dere står ikke under loven, men under nåden. Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke! Vet dere ikke at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver? Dere blir enten slaver under synden, og det fører til død, eller slave under lydigheten, og det fører til rettferdighet. Men Gud være takk! Dere som før var syndens slaver, er nå av hjertet blitt lydige mot den lære som dere ble overgitt til. Dere ble satt fri fra synden og er blitt slaver for det som er rett – jeg bruker et bilde fra dagliglivet fordi dere er svake, av kjøtt og blod. Før stilte dere lemmene deres til tjeneste for urenhet og urett, og det førte bare til mer urett. Men nå skal dere stille lemmene til tjeneste for det som er rett, så dere kan bli hellige.  v.23 Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Rom. 7. 7-25

LOVEN OG SYNDEN.  Hva skal jeg si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var…  v.9-13 Før levde jeg uten loven. Men da budet kom, fikk synden liv, og jeg døde. Det budet som skulle gi meg liv, viste seg å føre til død. For synden brukte budet til å bedra og drepe meg. Loven er altså hellig og budet er hellig, rett og godt. Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden som brukte det gode til å føre meg i døden. Slik skulle det bli klart hvordan synden er. Gjennom budet skulle synden vise seg å være over alle grenser syndig.  v.18-25 For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.

Rom. 8. 1-4

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil

Rom. 11.

FRELSE FOR HEDNINGENE – FRELSE FOR ISRAEL.  v.11-12 Så spør jeg. Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Nei, deres fall gjorde at frelsen kom til de andre folkene, og så skulle jødene bli misunnelige på dem. Når deres fall har ført til rikdom for verden og deres tap til rikdom for de andre folkene, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall?  v.25-28 Jeg vil at dere skal kjenne til en hemmelighet, søsken, så dere ikke skal ha for høye tanker om dere selv. En del av Israel er blitt forherdet, inntil hedningene er kommet inn i fullt tall. På den måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet. Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort gudløsheten fra Jakob. Dette er min pakt med dem når jeg tar bort syndernes deres.  På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud, for fedrenes skyld

Rom. 14. 20, 23

Riv ikke ned Guds verk på grunn av mat. Alt er nok rent, men det er galt om et menneske spiser slik at det blir årsak til fall. Derfor er det riktig å la være å spise kjøtt, drikke vin eller gjøre noe annet som fører din bror til fall…  v.23 Men den som spiser med tvil, er dømt fordi det ikke skjer i tro. Alt som ikke skjer i tro er synd.

Gal. 1. 3-5

Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus, han som ga seg selv for våre synder, så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss ut fra den onde tiden vi lever i. Ham være ære i all evighet! Amen.

Gal. 3.15-4.7

LØFTET STÅR OVER LOVEN.  3.16 Gud ga løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke “til dine ætter”, som om det gjaldt mange, men det blir talt om en, “til din ætt” og det er Kristus.  3.18-25 Hvis arven ble gitt ved loven, er den ikke lenger gitt ved løftet. Men det var ved sitt løfte Gud skjenket arven til Abraham. Hva så med loven? Den ble gitt som et tillegg på grunn av våre lovbrudd, helt til den ætten kom som løftet gjaldt. Loven ble gitt ved engler, gjennom en mellommann. Men noen mellommann trengs ikke der det bare er èn, og Gud er èn. Strider da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, ville vi virkelig vinne rettferdighet ved loven. Men Skriften har lagt alt under synden, for at de som tror på Jesus Kristus, ved sin tro kan få det som var lovet. Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren.  3.29 Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.

Ef. 2. 1-10

FRA DØD TIL LIV.  Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre. Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levede med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst…

1. Tim. 1. 15

Det er troverdige ord og vel verd å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg (Paulus) den største

1. Tim. 5. 22

Vær ikke for snar til å legge hendene på noen, og bli ikke medskyldig i synder som andre gjør. Hold deg selv ren

1.Tim. 5. 24

Noen menneskers synder er synlige for alle og går foran dem til dommen, hos andre følger de etter. På samme måte er også de gode gjerninger synlige, og er de det ikke, skal de komme for dagen.

Hebr. 1. 1-4

GUD HAR TALT GJENNOM SØNNEN.  Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Han er utstrålingen av Guds herlighet og bilde av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres.

Hebr. 4.14-10.18

JESUS DEN STORE ØVERSTEPRESTEN.  4.14-15 Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.  5.1-6  En øversteprest blir aldri valgt ut blant mennesker og innsatt for å gjøre tjeneste for Gud på vegne av mennesker. Han skal bære fram gaver og offer for synder. Han kan vise mildhet mot dem som er uvitende og farer vill, fordi han selv er underlagt svakhet, og derfor må bære fram syndoffer også for seg selv, men han blir kalt av Gud, slik som Aron. På samme måte har heller ikke Kristus gitt seg selv den ære å være øversteprest. Han fikk den av Gud, som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag. Slik sier han også et annet sted: Du skal til evig tid være prest av samme slag som Melkisedek…

Hebr. 9. 27-28

Slik alle mennesker må dø en gang og siden kommer for dommen, slik er også Kristus ofret en gang for å bære syndene for mange, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham.

Hebr. 10. 1-18, 26

KRISTI OFFER TAR BORT SYNDEN.  Loven inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene. Hvert år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse makter ikke loven å gjøre dem som ofrer, fullkomne…  v. 2b-6 For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset èn gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd. Men ofrene er hvert år en påminning om synd. For blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder. Derfor sier Kristus når han kommer inn i verden: Slaktoffer og offergaver ville du ikke ha, men en kropp gjorde du i stand til meg; brennoffer og syndoffer hadde du ingen glede i. Da sa jeg: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud.  v.10-14 I kraft av denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi kropp ble båret fram som offer èn gang for alle. Alle prester står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder. Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd. Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for føttene hans. For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges fullkomne.  v.18 Men der det er tilgivelse for syndene, trengs det ikke lenger noe offer for synd.  v.26 Fortsetter vi å synde med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder

Hebr. 12. 1-3

TROENS OPPHAVSMANN OG FULLENDER.  Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.

Hebr. 13. 11-14

Øverstepresten bærer blodet av offerdyrene inn i helligdommen til soning for synd, men kroppene blir brent utenfor leiren. Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. Så la oss gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære. For her på jorden har vi ingen by som består; vi lengter etter den som skal komme…

Jak. 1. 2-18

TRO I PRØVELSE OG FRISTELSE.  Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet.  v.6-8 Men man må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, splittet som han er, og ustø i all sin ferd…  v.12-15 Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierkrans, som Gud har lovet dem som elsker ham. Ingen som blir fristet, må si: “Det er Gud som frister meg.” For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar. Når lysten har blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død

Jak. 5. 13-19

FORBØNN OG OMSORG.  Er det noen blant der som lider? Da skal han be. Er noen glad til sinns? Da skal han synge lovsanger. Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskers bønn er virksom og utretter mye…

1. Pet. 4. 1-5, 12-19

Siden Kristus nå har lidd i kroppen, skal dere væpne dere med denne tanken: Den som har lidd i kroppen, har gjort seg ferdig med synden. Derfor skal du ikke lenger leve etter menneskelige lyster, men etter Guds vilje den tiden du har å leve i kroppen. Det er nok at dere i den tiden som er gått, har levd slik hedningene vil, i utskeielser og lyster, i drikk, festing og fyll og i forkastelig avgudsdyrkelse. Nå undrer de seg fordi dere ikke lenger løper med dem ut i denne strømmen av utskeielser, og de spotter dere. Men de skal avlegge regnskap for ham som står klar til å dømme både levende og døde.   NÅR EN KRISTEN LIDER.  v.12-14 Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven der må igjennom, som om det hendte dere noe uventet. Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet. Salig er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere…  v.16 Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet…

1. Joh. 1.5-2.2

LEV I LYSET.  1.5b-10  Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham. Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd. Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner vår synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi han til en løgner, og hans ord er ikke i oss

1. Joh. 2. 1-2

Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens

1. Joh. 3. 4-17

HVEM ER GUDS BARN?  v.4-11 Hver den som gjør synd, gjør opprør mot loven, ja, synd er opprør mot loven. Og dere vet at han åpenbarte seg for å bære bort våre synder, og i ham finnes det ingen synd. Den som blir værende i ham, synder ikke. Den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham. Mine barn, la dere ikke føre vill! Den som gjør det som er rett, er rettferdig, slik Kristus er rettferdig. Den som gjør synd, er av djevelen, for djevelen har syndet fra begynnelsen av. Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg. Den som er født av Gud, gjør ikke synd. For det Gud har sådd, blir i ham. Han kan ikke synde, for han er født av Gud. Slik viser det seg hvem som er Guds barn, og hvem som er djevelens barn: Den som ikke gjør det som er rett, og ikke elsker sin bror, er ikke av Gud. For dette er det budskap dere har hørte fra begynnelsen av: Vi skal elske hverandre…  v.13-17 Bli ikke forundret om verden hater dere, søsken. Vi vet jo at vi er gått over fra døden til livet, for vi elsker våre søsken. Den som ikke elsker, blir værende i døden. Den som hater sin bror er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv i seg. Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken. Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?

1. Joh. 5. 13-17, 18

BØNN OG FORBØNN.  v.14-17 Og dette er vår frimodige tillit til ham: at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt han om. Dersom noen ser sin bror begå en synd som ikke fører til død, da skal han be for ham og slik gi ham liv – så sant han ikke er av dem som synder til døden. Det finnes synd som fører til død, men jeg taler ikke om bønn for den. All urett er synd, men ikke all synd fører til død.  v.18 Vi vet at hver den som er født av Gud, ikke synder. For han som er født av Gud, bevarer ham, så den onde ikke kan røre ham

Åp. 18.

BABYLONS FALL.  v.4-5 Fra himmelen hørte jeg en annen røst: “Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke tar del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager. For syndene hennes har tårnet seg opp helt til himmelen, og Gud har blitt minnet om all den uretten hun har gjort